Islamsk kalender

Den islamske kalenderen er basert på månens kretsløp og har 354 døgn fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves om lag 11 dager i forhold til jordens kretsløp (365,24221065 døgn (epoke J2000.0)).

Grunnen til at muslimene fortsatt bruker en månebasert kalender er at tilpasning fra måne- til solår ifølge Koranen (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukes den gregorianske kalenderen parallelt med den muslimske for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i, er kalenderen viktig fordi den styrer det religiøse året.

Dag én i den muslimske tidsregningen er 16. juli 622 da profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Det arabiske ordet for flukt er hijra. Den muslimske kalenderen kalles derfor også hijrakalenderen. Nyttårsdagen faller på den første dagen i måneden Muharram, fredag er helligdag og helga faller på torsdag og fredag.

I Vesten betegnes datoer i den islamske kalender vanligvis med forkortelsen AH (latinsk: Anno Hegirae, «i året for hijra»)