Ja, vi elsker dette landet
Norges nasjonalsang / From Wikipedia, the free encyclopedia
«Ja, vi elsker dette landet» er en patriotisk sang skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og tonesatt av Rikard Nordraak (1842–66). Fra midten av 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet overtok denne sangen gradvis som den mest anerkjente norske nasjonalsangen. Stortinget vedtok onsdag 11. desember 2019 enstemmig å anerkjenne den som Norges offisielle nasjonalsang.[1][2] Tidligere har flere andre sanger vært regnet som nasjonalsanger i Norge og på det meste av 1800-tallet var det andre sanger som var mest anerkjent, først og fremst «Norges Skaal» og «Sønner av Norge».
Ja, vi elsker dette landet | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Også kjent som | «Ja, vi elsker» | ||
Første linje | Ja, vi elsker dette landet, | ||
Tekst | Bjørnstjerne Bjørnson | ||
Komponist | Rikard Nordraak | ||
Innført | I bruk fra 1864, offisielt innført 11. desember 2019. | ||
Språk | Norsk | ||
Publisert i | Familiesangboka Mandelblomsten, Evangelietoner, Glad sang, Norsk salmebok 2013, Lovsyng Herren, Sions harpe, Frelsesarmeens sangbok, Kristen Sang, Syng for Herren, Ære være Gud, Barnesangboka for søndagsskole, barne- og yngreslag, Metodistkirkens Salmebok, Nye salmer og sanger, Gardens sangbok, Søndagsskolesangbok | ||
Multimedia | |||
Lyd | |||
Første versjon av teksten ble trykt anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften «Norsk Fædrelandssang». Den var tilegnet kong Karl IV i anledning Stortingets åpning. I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i Illustreret Nyhedsblad. Da var den signert og kong Karl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling Digte og Sange fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte strofer og heter rett og slett «Ja, vi elsker». Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin.
Den 17. mai 1864 ble sangen fremført offentlig for første gang av 24 mannssangere på Eidsvoll i forbindelse med Grunnlovens femtiårsjubileum: tolv sangere fra Norges eldste offentlige kor, Den norske studentersangforening[3], åtte fra Handelsstandens Sangforening og fire fra Kristiania Haandverker Sangforening. Senere samme dag ble den gjentatt i Christiania av et mannskor på vel 200 sangere. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17. mai innledet. Konserten skal ha hatt flere tusen tilhørere.
Frem til tidlig på 1900-tallet ble både «Sønner av Norge» og «Ja, vi elsker dette landet» brukt som nasjonalsang, men «Sønner av Norge» ble brukt i offisielle sammenhenger.[4] Stortingets kulturkomité gikk 14. november 2019 inn for at «Ja, vi elsker dette landet» skulle bli Norges nasjonalsang.[5]