Jakov Melnikov
skøyteløper for Sovjetunionen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jakov Fjodorovitsj Melnikov (russisk Яков Фёдорович Мельников, født 13. januar 1896 i Moskva, død 2. juli 1960) var en russisk skøyteløper.
Jakov Melnikov | |||
---|---|---|---|
Født | 13. jan. 1896 Moskva | ||
Død | 12. juli 1960 (64 år) Moskva | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Utmerkelser | Arbeidets røde fanes orden Den røde stjernes orden Idrettens mester i Sovjetunionen | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter[1][2] | ||
Melnikov var en russisk storløper under første verdenskrig og i mellomkrigstiden. Han ble russisk/sovjetisk mester 11 ganger – 1915, 1917, 1918, 1919, 1922, 1924, 1927, 1928, 1933, 1934 og 1935.
Pga første verdenskrig og den russiske revolusjonen, fikk han ikke anledning til å møte verdenseliten før i 1923. Han debuterte med fjerdeplass i EM, og fortsatte med bronse i VM, med distanseseier på 5 000 m. Dette ble hans eneste internasjonale mesterskap, fordi sovjet-russerne ikke deltok i internasjonale mesterskap på flere tiår etter dette.
Melnikov dominerte arbeideridretten i denne perioden, og konkurrerte også flere ganger i Norge. I 1928 vant han både 5 000 m og 10 000 m under vinter-spartakiaden som ble arrangert på Bislett. Blant konkurrentene var bl.a. nordmannen Hans Engnestangen, senere verdensmester og verdensrekordholder.
Han deltok i nasjonale mesterskap helt til 1939, 25 år etter sin debut i 1914. Det siste året vant han milløpet, og ble nummer 3 sammenlagt.