Jan Tro
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jan Tro (født 28. juli 1948) er en norsk jazzmusiker (kontrabass), komponist og førsteamanuensis i akustikk.
Som ung spilte han bass og piano i Kirkenes-bandet Icebeats som vant ukebladet Det Nyes nasjonale talentkonkurranse (1965). Etter at han flyttet til Trondheim for musikkstudier ved Norges tekniske høgskole (1972), medvirket han på Knutsen & Ludvigsens utgivelser (debutalbum 1970, Brunost no igjæn 1972, Tut 1974) og med Stig Nilsson på hans Brunost og sirup og brö (1978). Samtidig var han musiker og komponist i jazzorkesteret Bodega Band, der han blant annet samarbeidet mye med medstudent Per Husby. Han ble slått til ridder av Polyhymnia for hans fortjenester for Studentersamfundets Orkester i 1971 og til kommandør i 1995.
Etter at han var ferdig utdannet sivilingeniør samme sted (1973) var Tro forsker innen akustikk ved SINTEF (1974-86). Ved Institutt for musikk var han ivrig i storbandsammenheng, deriblant som musiker i Bodega Band og som medarbeider ved etableringen av, og undervisningen ved jazzlinja.
Han er i dag amanuensis ved Institutt for teleteknikk og akustikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (1987-).[1] Etter en tid som gjesteforsker i USA (1990-91) var han tilbake som president i Norsk Akustisk Selskap (1992–94), samt med under etableringen av Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk der han var styremedlem (1995–99).
Boken Ny musikkteknologi: en nøkkel til forståelse (1990) har bidrag fra Tro, som i sin forskning har arbeidet med hvordan musikk og lyd kan påvirke mottakeren.[2] Han var gjesteforsker i Italia (2004–05).