Jarle Simensen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jarle Simensen (født 23. mars 1937 i Os i Østerdalen) er en norsk historiker og professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo (UiO). Simensen har fremfor alt arbeidet med afrikansk og internasjonal historie, og med historisk teori og metode. Ved sidene av bøker har han skrevet et stort antall vitenskapelige artikler og vært aktiv som formidler.
Jarle Simensen | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mars 1937 (87 år) Os | ||
Beskjeftigelse | Professor, historiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo NTNU | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo NTNU |
Simensen har Forsvarets russiskkurs 1956–58, og var deretter ved Balliol College i Oxford 1956–58. I 1966 tok han Cand. philol.-graden ved UiO med fagene historie, engelsk og russisk. I 1973 ble Simensen ansatt som førsteamanuensis ved Historisk institutt ved Universitetet i Trondheim (UNIT). I 1976 tok han doktorgraden med avhandlingen Commoners, chiefs and colonial government : British policy and local politics in Akim Abuakwa, Ghana, under colonial rule. Fra 1980 var han professor samme sted, og fra 1996 til 2007 samtidig professor II ved UiO. I 1989–90 var han prorektor ved Universitetet i Trondheim, og arbeidet da blant annet for å opprette tverrfaglige sentra for miljø- og utviklingsstudier og for teknologi og samfunn. Simensen har vært gjesteforsker ved University of Wisconsin, Madison 1981–82, 1988–89 og 1995–96, medlem i Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd NAVF 1981–1992, norsk redaktør for Scandinavian Journal of History 1980–84, og har hatt en rekke andre verv og posisjoner. Han har særlig arbeidet for internasjonalisering gjennom å opprette utvekslingsavtaler med Frankrike (Maison des Sciences de l'homme), Tyskland (Ruhrgasprogrammet), Sør-Afrika (University of Durban/Westville) og Ghana.