Jesabel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jesabel (hebraisk: אִיזֶבֶל – ʾÎzǽḇæl, i pausa אִיזָבֶל – ʾÎzā́ḇæl) (800-tallet f.Kr.) var en prinsesse, identifisert i Kongebøkene i Det gamle testamentet som datter av Etbaal, konge av sidonerne (fønikere) og hustru av Ahab, konge av nordlige Israel.[1][2] I henhold til genealogien som er blitt fremstilt av den senere jødiske historikeren Josefus og andre antikke kilder, var hun en grandtante av Dido, dronning av Kartago.
- Se også filmen Jezebel fra 1938
Bibelens hebraiske tekst portretterer Jesabel som makten bak tronen. Ahab og Jesabel tillot templer for guden Baal å bli operert i Israel, og at denne religionen fikk støtte fra kongedømmet. Etter Ahabs død overtok Ahasja og Joram tronen, begge sønner av Jesabel. Profeten Elisja lot en av sine tjenere salve Jehu som konge i den hensikt å velte Ahabs hus og slekt. Jehu drepte Joram da han forsøkte å flykte i sin stridsvogn.
Jehu konfronterte Jesabel i byen Jisreel i Jisreeldalen hvor han får hennes tjenere til å drepe dronningen ved defenestrasjon, det vil si å kaste henne ut gjennom vinduet. På bakken nedenfor ble liket av henne trampet på av hester og spist av hunder.
Hennes navn ble i jødisk-kristen tradisjon assosiert med falske profeter og tvilsomme kvinner. I en del fortolkninger, hvor hun kledde seg i sine vakreste klær og la på sminke før hun ble henrettet, har det vært en tradisjon å sammenligne kvinners bruk av kosmetikk og den negative framstillingen av Jesabel, hvilket innebar at såkalte «malte kvinner» var promiskuøse kvinner eller prostituerte.