Kansas-Nebraska-loven
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kansas-Nebraska-loven ble vedtatt i 1854 i USA mens Franklin Pierce var president.
Loven ble fremmet av Stephen A. Douglas fra demokratene i Illinois, og denne sørget for at deler av Great Plains-territoriet ble organisert i to nye territorier: Kansas-territoriet og Nebraska-territoriet. Disse områdene ble da åpnet for nybyggere, noe som førte til at både Kansas og Nebraska fikk nok innbyggere til å ble tatt opp som delstater i unionen. I tråd med tenkningen i folkesuverenitetsprinsippet bestemte loven at innbyggerne disse territoriene kunne innføre slavehold om den frie befolkningen ønsket det.[1] Dette brøt således med Missouri-kompromisset av 1820, og i realiteten opphevet dette.
Det ble imidlertid et problem da folkesuvereniteten var skrevet inn i lovforslaget, slik at de som var valgere på dette tidspunktet skulle stemme over om en skulle tillate slaveriet eller ei. Dette førte til at både slaveri-tilhengere og abolisjonister stømmet inn i staten for å påvirke avstemningsresultatet, noe som førte til Bleeding Kansas.[2]