Klaksvík
by på Færøyene From Wikipedia, the free encyclopedia
Klaksvík er Færøyenes nest største by. Klaksvík ligger på Borðoy og regnes som sentrum for landsdelen Norðoyar. Byen vokste frem på 1900-tallet rundt J.F. Kjølbros rederi-, handels- og industrivirksomhet. Klaksvík er fortsatt en av Færøyenes største fiskerihavner.
| Klaksvík | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Norðoyar | ||
| Kommune | Klaksvík | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Postnummer | FO-700 · FO-710 | ||
| Befolkning | 4 997[1] (2021) | ||
 Klaksvík 62°13′26″N 6°34′43″V | |||
Det er fergefri forbindelse mellom Klaksvík og en stor del av øyriket. Fra Klaksvík er det omtrent 40 minutters kjøretid til Tórshavn og drøyt 1 time til Vágar lufthavn.
Klaksvíkar kommuna omfatter også flere små bygder på øyene utenfor. Den 1. juli 2022 hadde kommunen 5 399 innbyggere, hvorav 5 005 bodde i Klaksvík by.
Byen ligger på et eid mellom to fjorder, Vágur i nord og den større Borðoyarvík (6,5 km) i sør.[2] Det meste av bebyggelsen ligger ved øst- og vestbredden av Vágur. Byen omgis av fjellene Myrkjanoyrarfjall (689 moh.), Háfjall (648 moh.), Hálgafelli (502 moh.) og Klakkur (413 moh.).[3] Klaksvík har fått sitt navn etter fjellet Klakkur, som på færøysk betyr «bergnabb».
Den naturlige havnen i Klaksvík er ytterligere beskyttet av Kunoys mektige forberg. Nord for byen ligger den tidligere bygden Strond, som har fast veiforbindelse til Haraldssund på Kunoy via en demning. Mellom Klaksvík og Strond ligger Ánir, hvorfra det er veitunnel til Árnafjørður og videre til bygdene i nabokommunene Hvannasund og Viðareiði. Siden 2006 har Klaksvík vært forbundet med det færøyske meginlandið, «hovedlandet», gjennom den undersjøiske tunnelen Norðoyatunnilin (6,3 km) til Leirvík på Eysturoy.
Fra havnen i Klaksvík er det fergeforbindelse til Syðradalur på Kalsoy, en overfart som tar ca. 20 minutter.[4] Lengre nord på Kalsoy ligger bygdene Trøllanes og Mikladalur, som har blitt innlemmet i kommunen Klaksvík. Fra Hvannasund er det fergeforbindelse til Fugloy og Svínoy. Overfarten fra Hvannasund til Svínoy, som er en del av kommunen Klaksvík, tar ca. 30 minutter.[5] Undersjøiske tunneler mellom Viðoy, Svínoy og Fugloy er fortsatt på utredningsstadiet.[6]
Klaksvík har et relativt temperert og stabilt atlanterhavsklima, med milde vintre og kjølige somre. I perioden 1961–1990 ble gjennomsnittlig årlig nedbør målt til 2 710 mm ved Strond kraftverk, hvilket er i det øvre sjiktet på Færøyene.[7]
| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1801 | 88 | — |
| 1901 | 443 | +403,4% |
| 1921 | 915 | +106,5% |
| 1935 | 1 709 | +86,8% |
| 1950 | 2 731 | +59,8% |
| 1960 | 3 735 | +36,8% |
| 1985 | 4 726 | +26,5% |
| 1990 | 4 846 | +2,5% |
| 2000 | 4 533 | −6,5% |
| 2010 | 4 561 | +0,6% |
| 2020 | 4 895 | +7,3% |
| Kilde: Offentlig statistikk.[8] | ||
Klaksvík har historie tilbake til vikingtiden. Færøyene ble bosatt av nordmenn fra og med 800-tallet. Den tidligst kjente bebyggelsen i Klaksvíks nærområde er Íslendingatoftir, noen utgravde tomter fra 1100-tallet i Borðoyarvík. De lokale tingene, som foruten det felles Lagtinget ble holdt i de ulike regionene, samlet seg på varierende steder. Fra 1600-tallet ble tinget på Norðoyar holdt fast i Klaksvík.
Opprinnelig var det fire gårder eller grender i området: I Gerðar, på Myrkjanoyri, i Vágur og i Uppsølar. På Borðoyarvíks østlige bredde finnes det ruiner av en gård som ble begravet av snøskred den 12. mars 1745 og på samme dato i 1765. I 1801 hadde grendene i alt 88 innbyggere, men i 1838 ble grunnlaget for byen skapt gjennom etableringen av den kongelige monopolhandels filial på stedet.
Folketallet steg til 443 i 1901 og 915 i 1921. Klaksvík fikk kommunalt selvstyre ved delingen av Norðoya prestagjalds kommuna i 1908. Kommunen beholdt sine grenser frem til 1. januar 2009, da kommunene Mikladalur og Svínoy ble innlemmet.
Byens gode naturhavn gjorde at den tidlig ble godkjent som vinterhavn for havgående skip. Det førte til at mange sjøfolk flyttet til stedet. Dette ble starten på den utviklingen som har gjort Klaksvík til Færøyenes viktigste fiskerihavn. I 1915 opprettet Jógvan Frederik Kjølbro sin virksomhet med import av blant annet skipsproviant, eksport av klippfisk, saltfisk, tran og ull samt skipsrederi med trålere og små linjefartøy. Virksomheten i Klaksvík ble senere utvidet med oppgradert skipsflåte, hermetikkfabrikk, guanofabrikk og trelasthandel. På det meste var 950 personer tilknyttet hjørnesteinsbedriften, som fremdeles er blant Færøyenes største selskaper.
I 1935 hadde folketallet vokst til 1 709. Omkring 1940 ble Klaksvík større enn Tvøroyri på Suðuroy, og kunne betegne seg selv som Færøyenes nest største by. I etterkrigstiden steg folketallet til 2 731 i 1950 og 3 735 i 1960.
I 1955 besluttet danske og færøyske myndigheter å avskjedige den danske legen Olaf Halvorsen fra byens sykehus. Halvorsen var svartelistet for sin tidligere forbindelse til DNSAP. For å dempe uroen ble et militærfartøy med 100–200 politifolk sendt til Klaksvík. Før det inntraff noen større konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik. Den underliggende årsaken til konflikten var spørsmålet om dansk innblanding i Færøyenes indre anliggender, se Klaksvíkstriden.
Se også: Liste over borgermestre i Klaksvík
Klaksvík er administrasjonssentrum i kommunen med samme navn. Rådhuset ligger i sentrum av byen. Foruten å huse kommuneadministrasjonen, fungerer bygningen også som møtelokaler og kontorer for kommunestyret. Kommunestyret velges av kommunens innbyggere for fire år av gangen, og omtales gjerne som býráðið, «byrådet». Kommunestyret tiltrer ved neste årsskifte etter et valg.
Klaksvík regnes som Fólkaflokkurins høyborg, og selvstyrepolitikken står i det hele tatt sterkt.[9]
Seneste kommunestyrevalg ble avviklet den 10. november 2020, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2021. Folkaflokkurin, Tjóðveldi og Sambandsflokkurin hadde et valgteknisk samarbeid ved konstitueringen. Valgresultat for kommunen i sin helhet:[10]
| Liste/parti | Stemmer | Mandater | ||
|---|---|---|---|---|
| # | % | # | ± | |
A – Fólkaflokkurin |
1 279 | 36,8 | 5 | +1 |
B – Sambandsflokkurin |
320 | 9,2 | 1 | +1 |
C – Javnaðarflokkurin |
653 | 18,8 | 2 | - |
D – Sjálvstýrisflokkurin |
723 | 20,8 | 2 | −2 |
E – Tjóðveldi |
477 | 13,7 | 1 | +1 |
| Totalt | 3 452 | 11 | ||
| Borgermester: Karl H. Johansen (B) Viseborgermester: Atli S. Justinussen (A) | ||||
Skoler
Grunnskolen på Skúlatrøð hadde ca. 750 elever fra 1. til 10. klasse i skoleåret 2022/2023. Kommunen driver også sin egen musikkskole som et fritidstilbud for barn og unge.
Det ligger også to yrkesskoler i Klaksvík: Tekniski Skúlin í Klaksvík, som utdanner elektrikere, mekanikere, snekkere og tømrere, og Klaksvíkar Sjómansskúli, som utdanner skippere, sjømannskap og skipskokker.
Klaksvíkar Húsmøðrafelag har drevet en husmorskole i Klaksvík siden 1952. Den har status som en folkehøyskole.
Føroya Fólkaháskúli var den første skolen på Færøyene som underviste på færøysk. Skolen ble grunnlagt i Klaksvík i 1899 og flyttet til Tórshavn i 1909.
.jpg)
Næringslivet i byen er først og fremst knyttet til fiskeindustrien, med rederi- og handelsviksomheten J.F. Kjølbro som største aktør. Utskilt fra selskapet finnes også handelsbedriften J.F. Kjølbro Heilsøla. Av andre fiskerivirksomheter kan nevnes foredlingsbedrifter, et røykeri, saltfisklager, fryselager, galvanisering, garn- og snørefremstilling, to slipper og et reparasjonsverft. Et IT-selskap i Klaksvík har spesialisert seg innen styring av industriell fiskeforedling. Byen huser også Færøyenes eneste fabrikant av øl og brus, Föroya Bjór.
Christianskirkjan ble innviet i 1963. Kirkens døpefont av granitt ble donert av Nationalmuseet i København. Døpefonten ble funnet i en kirkeruin nord på Sjælland, og skal opprinnelig være en 4000 år gammel hedensk offerskål. Klaksvík betraktes som kjerneområdet til den lavkirkelige vekkelsesbevegelsen Brøðrasamkoman. Anslagsvis 1 200–1 400 av byens innbyggere er døpt og tilknyttet den lokale menigheten Betesda.[11]
Klaksvík har en årlig byfest begynnelsen av juni, Norðoyastevna. Her kan man for eksempel se færøysk kapproing. Den første eller andre helgen i august avvikles friluftsfestivalen Summarfestivalurin, som er en av Færøyenes største musikkfestivaler. I september avvikles Sjómannadagur i Klaksvík, hvor det holdes forskjellige konkurranser for sjømenn og mange aktiviteter for barn.[12]
Klaksvík har aktivt idrettsliv. KÍ Klaksvík har fotballag for menn og kvinner. Kvinnene har færøysk og europeisk rekord sammen med Skonto Riga for å ha vunnet flest nasjonale mesterskap på rad: KÍ har vunnet 14 år på rad fra 2000 til 2013.[13] Det er det eneste færøyske kvinnefotballaget som har deltatt i Mesterligaen i fotball for kvinner. Kvinnene i Klaksvík har håndballklubben Stjørnan, mens mennene har klubben Team Klaksvík. Klaksvík har en 25 meter lang svømmehall, som også er et badeland med rutsjebane. Klubben Ægir er byens og Norðoyars svømmeklubb, og trener i Klaksvíkar Svimjihøll.
Klaksvík har, eller har hatt, vennskapssamarbeid med følgende byer og kommuner:[14]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
