Vikingtiden
nordeuropeisk epoke From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca. 790 e.Kr. til ca. 1066 e.Kr. (dvs. under tidlig middelalder).
Remove ads
Avgrensning av vikingtiden
Den angelsaksiske krønike nevner et mulig vikingtokt i Dorset i 787 e.Kr., men tradisjonelt er det angrepet på klosteret på Lindisfarne i 793 som har vært regnet som starten på vikingtiden.[1][2][3] Arkeologiske kilder antyder imidlertid at nordboere drev handel og kanskje også plyndring i Europa også før denne tiden. Utvikling av seilskip og handelsnettverk foregikk allerede tidlig på 700-tallet.[4] Det viser seg at mange av de levningene som har vært definert som vikingtidsfunn, faktisk strekker seg et godt stykke ned mot midten av 700-tallet. En del arkeologer vil derfor være tilbøyelige til å sette skillet omkring 750, andre holder fortsatt på 790.
Så vel i norske som engelske fremstillinger blir slaget ved Stamford Bridge og slaget ved Hastings i 1066 sett på som en avslutning av vikingtiden. I dansk og svensk historieframstilling er årstallet rundet mer av, men er ikke prinsipielt forskjellig. Arkeologisk kan definisjonen være noe mer flytende. Noen mener vikingtiden sluttet cirka 1100, og noen mener vikingtiden sluttet etter at kristendommen var definitivt innført i det daværende Norge, og rikssamlingen er fullført etter Harald Hardrådes undertvingelse av Opplandene.
Remove ads
Tidslinje
Mulige grunner for ekspansjon i vikingtiden
- Visse områder hadde noe mildere lokalt klima som bidro til at de kunne befolkes, blant annet på Grønland. Bosetninger ble etablert i avskjermete fjorder i sydlige og vestlige kystområder. Det gjaldt tre områder på omkring 650 km av vestkysten. Selv om det var en barsk natur, tillot mikroklima langs noen fjorder dyrking av mindre områder på samme måte som på Island, før klimaet endret seg i den lille istiden.
- Befolkningsøkning i Skandinavia. Dette legges det nå mindre vekt på ettersom Skandinavia (med unntak av Vestlandet) ikke hadde noen spesiell mangel på land.
- Økning i handelen mellom England og Europa.
- Teknologisk utvikling.
- Kongenes økende makt og enevelde.
- Økende misjonsvirksomhet fra kontinentet.
- Svar på et trusselbilde, sett i lys av Karl den stores kamper mot sakserne.
- Sikring av handelsrutene mellom Skandinavia, Frisland og England.
Arkeologiske kilder
- Oseberghaugen anlagt 834
- Gokstadhaugen anlagt 901
- Kaupangen i Skiringssal (fra ca. 700)
- Gjellestadskipet
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads