Kyros den store
konge av Perserriket / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš; כורש, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.)[3] var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.[4] Han ble vanligvis omtalt som «den store», men grekerne omtalte han som «Kyros den eldre».[5] Under hans styre omfavnet Perserriket alle tidligere sivilisasjoner i oldtidens Levanten. Fra Middelhavet og Hellespont i vest til elven Indus i øst skapte Kyros det største riket som verden hittil hadde sett.[6] Under hans etterfølgere strakte riket seg til sin maksimale utstrekning fra deler av Balkan (Bulgaria-Paeonia og Trakia-Makedonia) og Øst-Europa i vest til Indus i øst. Hans regale titler var blant annet storkonge, konge av Persia, konge av Anshan, konge av Media, konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad og konge av verdens fire hjørner. Nabonidus-krøniken noterte endringen i hans tittel fra kun «konge av Anshan», en by, til «konge av Persia». Assyriologen François Vallat skrev at «Da Astyages marsjerte mot Kyros, er Kyros kalt ‘konge av Anshan’, men da Kyros krysset Tigris på vei til Lydia, er han ‘konge av Persia’. Statskuppet skjedde derfor mellom de to hendelsene.»[7]
Kyros den store | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 600 f.Kr. Anshan (Persia) (Persia) | ||
Død | 530 f.Kr. Syr-Darja[1] | ||
Beskjeftigelse | Monark, militær leder, organisasjonsgrunnlegger, monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Kassandane Amitis Shahbanu Neithiyti | ||
Far | Kambyses I av Anshan | ||
Mor | Mandane of Media | ||
Barn | Kambyses II av Persia Smerdis Atossa Roxane Artystone | ||
Nasjonalitet | Akamenide-dynastiet Anshan (Persia) | ||
Gravlagt | Tomb of Cyrus the Great[2] | ||
Regjeringstiden til Kyros varte i rundt 30 år. Han bygde sitt veldige rike ved først å erobre Medes, deretter Lydia i Anatolia og til sist Det nybabylonske rike. Han ledet en hær inn i Sentral-Asia som resulterte i betydelige militære kampanjer som ble beskrevet av Herodot som å ha «underkastet alle nasjoner uten unntak».[8] Kyros forsøkte ikke å erobre oldtidens Egypt, og det ble sagt at han døde i kamp i krig mot massageterne, et nomadisk iransk folk, langs Syr-Darja i desember 530 f.Kr.[9][10] Han ble etterfulgt av sin sønn Kambyses II som greide å erobre Egypt, Nubia og Kyrenaika i løpet av sin korte regjeringstid.
Kyros respekterte skikkene og de religiøse forestillingene til de land han erobret. Dette ble en vellykket modell for sentralisert administrasjon og for et styre som virket til fordel for undersåttene.[4] Faktisk var administrasjonen av riket via satraper (guvernører) og dannelsen av en regjering i Pasargadae Kyros’ fortjeneste.[11] Det som kalles Restaurasjonens edikt (egentlig to bestemmelser), beskrevet i den hebraiske bibelen (Det gamle testamente) som gjort av Kyros den store, har etterlatt en varig arv i jødisk religion der han på grunn av sin politikk i Babylonia er omtalt i Jesajaboken[12] som messias (מָשִׁיחַ, māšîaḥ, bokstavelig «den salvede»),[13] det vil si frelser eller frigjører. Han er den eneste ikke-jødiske figur i Bibelen som er omtalt slik.[14]
Kyros stammet fra Persis, som er omtrentlig dagens iranske provins Fars, og spilte en avgjørende rolle i å definere den nasjonale identiteten til dagens Iran, men i sin tid hadde Kyros en innflytelse på religion, politikk og militær strategi, foruten også på både de østlige som de vestlige sivilisasjoner.[15][16] Den persiske innflytelsen på den antikke verden strakte seg til sist så langt unna som Athen, hvor overklassen tilpasset seg aspekter av kulturen til den herskende klasse i Perserriket.[17]