Landboreformene
Wikimedia-pekerside / From Wikipedia, the free encyclopedia
Landboreformene er betegnelsen på lovendringene som ga danske festebønder bedre økonomiske og rettslige vilkår. Reformperioden varte i tidsrommet 1700–1850 og førte til omlegging av dansk jordbruk.
I begynnelsen av 1700-tallet og mange år fremover led bondestanden sterkt under umulige og elendige vilkår. Hoveri, jordfellesskap, stavnsbånd og tiendeytelser[1] la store hindringer i veien for den ordinære bondestandens muligheter for et forbedret jordbruk og øket produksjon.
Det ble lagt et ytterligere press på bondestanden da befolkningstallet i denne perioden var stigende og etterspørselen fra utlandet var stor på grunn av alle krigene som foregikk. Man var nødt til å øke produksjonen i landbruket, da det var denne næringen som forsynte hele samfunnet med råvarer til manufaktur, håndverk og handel og samtidig skulle brødfø befolkningen.
Det økonomiske trykket på gårdmennene skyldtes de stigende skattene til staten samt et press fra de store godseierne for å oppnå mer hoveri og større festeinntekter. På grunn av dette sterke presset hadde godseierne vanskelig for å få festegårdene besatt. Bøndene hadde ikke tid eller ressurser til dette.