Landås hovedgård
herregård i Bergen From Wikipedia, the free encyclopedia
Landås hovedgård er en tidligere lystgård på Landås i Bergen. Tidligere var lysthuset prestebolig for Landås menighet, og fungerer i dag som selskapslokaler og kontor for blant annet Bærekraftig liv, Lystgården og Bybonden i Bergen[1].
| Landås hovedgård | |||
|---|---|---|---|
 Landås hovedgård/lystgård. Den eldste delen av huset er fra mellom 1664 og 1680. I dag eies huset av Bergen kommune og brukes som prestebolig for Landås menighet. Foto: Ine Merete Baadsvik, 2014 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Landås hovedgård 60°21′50″N 5°22′25″Ø | |||
Skiftende eierskap
Landås er en gammel gård, plassert i nordvestskråningen av Landåsfjellet. I middelalderen hørte gården til under kongsgården på Alrekstad, senere Årstad. På et tidspunkt gikk store deler av jordeområdene over i kirkens eie, drevet av byens klostre. Etter reformasjonen på 1500-tallet gikk disse eiendommene over i kongens eie, som igjen solgte dem videre på 1600-tallet. Vincens Lunge kjøpte det meste av eiendommene sør for byen. Sammen med Haukeland hovedgård ble Landås hovedgård skilt ut fra Lungegården i 1645 og solgt til Peder Paasche. Først i 1850 ble de to gårdene skilt fra hverandre.
I 1664 tilhørte gården Kirsten Bilt, som det året pantsatte den til kallskapellanen i Bergen domkirke, Samuel Hansen Schreuder, som en antar var den som fikk bygget den eldste delen av lysthuset og dermed etablerte Lanås som en lystgård. Men i 1680 så han seg nødt til å selge gården, til landkommissær Hjort. Eiendommen ble i 1696 solgt videre til Wollert Dankertsen. Deretter ble gården i samme slekt fram til Alexander Grieg måtte selge i 1873.
Ved salget av gården i 1873, til Bernt Vedeler, var det slutten på epoken som lystgård. I 1886 kjøpte farger Johan Jensen eiendommen på auksjon og i 1901 overtok sønnen Hans Wiers-Jensen. Sistnevnte var teatermann og forfatter, han skrev blant annet komedien «Jan Herwitz». I hans tid ble huset igjen åsted for kulturelle festligheter.
Wiers-Jensens bror, Jens Jensen, overtok i 1930 og i 1948 kjøpte slakter Johannes O. Landaas gården. Fra 1966 leide Bergen kommune 1. etasje som prestebolig for Landås menighet og i 1975 kjøpte kommunen eiendommen, slik at det ble en permanent prestebolig, som den fortsatt er den dag i dag.
Edvard Hagerup på lystgården
En av Wollert Dankertsens etterkommere var Ingeborg Benedicte Janson, datter av kjøpmann og hoffagent Herman Didrich Janson. Da hun i 1808 giftet seg med Edvard Hagerup overtok de gårdene Haukeland og Landås. Hagerup satte straks igang med å bygge om lysthuset, både i bredden og høyden. Da huset stod ferdig i 1810 stod hagen for tur. Det ble anlagt en stor park med stier, benker, karussedammer og kjørevei opp fra Landåsveien. Hagerup-familien tilbrakte somrene her i over 40 år, med barn, barnebarn og venner, med mye selskapeligheter.
Edvard Griegs sommerparadis
Da Hagerup døde i 1853 overtok Edvard Griegs foreldre, Gesine og Alexander Grieg, Landås lystgård. Gesine Grieg var et av Hagerups åtte barn og hun hadde gjennom hele livet tilbrakt sommrene på lystgården, et sted hvor hun og familien trivdes godt. Edvard Grieg har omtalt det som sin barndoms sommerparadis. Det var også her han etter sigende traff sin tilkomne hustru, Nina Hagerup (også et barnebarn av Edvard Hagerup). Ved et besøk på Landås lystgård hørte Ole Bull den unge Edvard spille for første gang, hvorpå han sa Du skal til Leipzig og bli kunstner, og slik ble det. Alexander Grieg, som var en lidenskapelig rosedyrker, så seg i 1873 nødt til å selge lystgården.
Oppstykking av gården
Landås hovedgård grenset i sin tid opp mot Haukeland hovedgård i nord og Slettebakken hovedgård i sør. Med tiden ble eiendommen gradvis mindre, ved at jordstykker og underbruk ble solgt, blant annet Mannsverk gård i 1847, og ved at eiendommen ble delt mellom flere arvinger. I 1853 delte Edvard Hagerup Haukeland og Landås mellom seg og sine åtte barn. En av sønnene fikk både Kolstien, Strimmelen, Øvre Landåstreet og Haukeland hovedgård. De andre barna fikk Nedre Landåstreet, Fageråsen, Fridalen, Gimle, Markusplassen, Vognstølen og Lægdene, mens Hagerup selv beholdte Landås hovedgård. I dag består hovedgården av lysthuset og en vognstall/garasje, samt en liten del av hagen.
Lysthuset
Huset er sannsynligvis oppført en gang mellom 1664 og 1680 med en etasje. Huset var smalere enn i dag og hadde saltak. Etter at Hagerup overtok gården i 1808 startet han en utvidelse av huset. Den gang rev man ikke for å bygge nytt, men bygget heller på det eksisterende huset. Huset fikk da en etasje til samtidig som det ble utvidet med to meter i bredden mot sør. Det hele ble kronet med et høyt valmet tak. I 1897 fikk huset en påbygning mot sør i halve husets lengde og en større stall- og vognbygning i forlengelse av huset østover.
I husets første etasje er storsalens vegger vakkert dekorert med akantusranker, søyler og fruktranker i barokk stil. Dekoren er malt direkte på grovhugget tømmer og stammer sannsynligvis fra 1680-tallet. Veggene har vært dekket til fra 1955 for å bevare dekoren. Fra samme tid finnes det også en barokk hagedør, som på 1780-tallet ble flyttet til et annet rom og erstattet av en rokokkodør. Hagedøren ble en innerdør ved påbyggingen i 1808-1810.
Etter Hagerups ombygging ble husets ornamentikk dels rokokko, Louis XVI og empire og fasaden fikk et nyklassisistisk preg. Siden 1897 er det bare blitt gjort mindre oppgraderinger av huset og i 1927 ble det fredet.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
