Lavrentij Berija
georgisk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lavrentij Pavlovitsj Berija (1899–1953) var en georgisk bolsjevik som ble sovjetisk politiker, marskalk av Sovjetunionen og leder av NKVD fra 1938 til 1945 samt i 1953. Han ble med i politbyrået i 1946.
Lavrentij Berija | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mars 1899[1][2][3] Merkheuli | ||
Død | 23. des. 1953[4][1][5][6] (54 år) Moskva[7] Skuddsår | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det statlige aserbajdsjanske oljeakademi | ||
Ektefelle | Nino Gegechkori (1921–) | ||
Barn | Sergo Beria | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1917–) Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den demokratiske republikken Aserbajdsjan Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Donskoj-gravlunden | ||
Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Politbyrået i Sovjetunionen Sovjetunionens sentrale eksekutivkomité | ||
Utmerkelser | 24 oppføringer
Helt av det sosialistiske arbeidet (1943)
Leninordenen (1935) Røde fane-ordenen (1924) 1. klasse av Suvorovordenen (1944) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1938) Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for forsvaret av Stalingrad Medaljen for forsvaret av Kaukasus Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1947) Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten (1948) Sükhbaatars orden (1949) Order of the Red Banner (1942) Æresmedlem i KGB State Stalin Prize, 1st degree (1949) Republikkens orden (1943) Honorary worker of the NKVD Stalinprisen Leninordenen Røde fane-ordenen Order of the Red Banner of Labour of the Georgian SSR Order of the Red Banner of Labour of the Azerbaijan SSR Order of the Red Banner of Labour of the Armenian SSR Orders and Medals of Soviet Republics | ||
Troskap | Sovjetunionen | ||
Våpenart | NKVD | ||
Militær grad | Marskalk av Sovjetunionen (9. juli 1945) | ||
Kommandoer | GUGB, NKVD | ||
Dømt for | Landssvik,[8][9] terrorisme,[8][9] kontrarevolusjon[8][9] | ||
Deltok i | Østfronten, den russiske borgerkrigen, Den kalde krigen | ||
Signatur | |||
Berija var den lengstlevende og mest innflytelsesrike av sjefene for Sovjetunionens hemmelige politi under Stalin. Etter den sovjetiske invasjonen av Polen i 1939 var han ansvarlig for organisering av massemord, som Katyn-massakren av om lag 22 tusen polske offiserer og statstjenestemenn. Senere under andre verdenskrig var Berija som leder for NKVD ansvarlig for etnisk rensing av minoritetsbefolkninger i Kaukasus, hvor flere hundre tusen omkom. Han administrerte store deler av statsapparatet i Sovjetunionen, blant annet enheter fra NKVD ansvarlig for blokkeringsstyrker (tropper som sperret for at stridende enheter kunne flykte), og sovjetiske partisaner på østfronten. Berija administrerte den store utvidelsen av Gulag (sovjetiske konsentrasjonsleirer) og var hovedansvarlig for de hemmelige forvaringsleirene for vitenskapsmenn og ingeniører, kjent som sharashka.
I 1945 deltok Berija i Jaltakonferansen med Stalin, som introduserte Berija til USAs president Franklin D. Roosevelt som «vår Himmler».[10] Etter andre verdenskrigs slutt organiserte han sovjetisk overtakelse av statsinstitusjonene i Øst-Europa. Berijas hensynsløshet i tjenesten og evne til å få resultater kulminerte med overoppsynet med det sovjetiske prosjektet for utvikling av en atombombe.
Etter Stalins død i mars 1953 ble Berija leder for innenriksministeriet og allierte seg med Georgij Malenkov og Vyacheslav Molotov, et triumvirat som i en kort periode ledet landet etter Stalins død. Et statskupp av Nikita Khrusjtsjov, støttet av marskalk av Sovjetunionen, Georgij Zjukov avsatte Berija. Etter å ha blitt arrestert ble han anklaget for forræderi og andre forbrytelser, dømt til døden og henrettet den 23. desember 1953. Under rettssaken og etter hans død kom det frem mange anklager om at Berija var ansvarlig for en rekke seksuelle overgrep.