Lovn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lovn (norrønt Lofn, betydning «den milde»[1], muligens «trøst(er)»[2], eller «kjærlig»[3]) var i norrøn mytologi en åsynje som knyttes til velvilje og vennlighet. Hun tilhørte Friggs søsterskap av åsynjer, og på vegne av Frigg ga hun menn og kvinner lov til å inngå ekteskap selv når andre forsøkte å forhindre det. Det var derfor godt å påkalle henne i denne hensikt. Det er Lovn som har gitt opphav til ordet «lovord», «lovprise» og tilsvarende.
Lovn er bevitnet i Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og i kjenninger i skaldekvad. I Den yngre Edda er Lovn beskrevet som mild og nennsom og den som sørget for bryllup, selv når det var forbudt. Hun er ingen betydningsfull gudinne og det er ingen egen myte knyttet til hennes navn.