Münchenavtalen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Münchenavtalen | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Abkommen zwischen Deutschland, dem Vereinigten Königreich, Frankreich und Italien, getroffen in München am 29. September 1938 | ||
Type | Grenseavtale | ||
Signeringsdato | 30. september 1938 | ||
Trådte i kraft | 1. oktober 1938 | ||
Parter | Tyskland Storbritannia Frankrike Italia | ||
Underskrevet av | Adolf Hitler (Fører og rikskansler) Neville Chamberlain (Storbritannias statsminister) Édouard Daladier (Frankrikes statsminister) Benito Mussolini (Duce og statsminister) | ||
Formålet med konferansen var å diskutere Tsjekkoslovakias fremtid på bakgrunn av territoriale krav fra den tyske rikskansleren Adolf Hitler. Sudetenland, et landskap med i hovedsak etnisk tysk (tysktalende) befolkning, var av strategisk betydning for Tsjekkoslovakia, da det meste av landets forsvarsverker var plassert langs den tysk-tsjekkiske grensen. Med den italienske diktatoren Benito Mussolini som megler ga Storbritannias statsminister Neville Chamberlain og Frankrikes statsminister Édouard Daladier etter ønske fra det nasjonalsosialistiske Tyskland tillatelse til at Tsjekkoslovakias multietniske grenseområder ble oppdelt mellom det nazistiske Tyskland, et nasjonalistisk, autoritært Polen og et fascistisk Ungarn under Miklós Horthys ledelse.
Representanter fra Tsjekkoslovakia, hvis områder var til forhandling, ble ikke invitert til konferansen, og myndighetene var svært misfornøyde med den internasjonale avtalen og omtalte den som «Münchendiktatet» (tsjekkisk: Mnichovský diktát; slovakisk: Mníchovský diktát). Man har også omtalt avtalen som «Sviket i München» (tsjekkisk: Mnichovská zrada; slovakisk: Mníchovská zrada) da de mener at deres allierte Frankrike valgte å inngå en avtale med Tyskland fremfor å støtte Tsjekkoslovakia.
Fra britisk side var formålet med Münchenavtalen å forhindre en ny storkrig. Den tyske regjeringen gav samtidig avkall på andre krav overfor Tsjekkoslovakia, og de andre stormaktene samtykket i at Tyskland utvidet Kriegsmarine. Men allerede i mars 1939 brøt Adolf Hitler avtalen ved å invadere restene av Tsjekkoslovakia, og fram til våre dager blir Münchenavtalen ansett som et utslag av Neville Chamberlains appeasement-politikk.
I august 1942 tilbakekalte de allierte avtalen og erklærte den for ugyldig.[1] Først i november 1973 ble avtalen endelig gjort juridisk ugyldig[trenger referanse] i den såkalte «Praha-avtalen», da Vest-Tyskland gjennom sin Ostpolitik søkte å forbedre landets forhold til Tsjekkoslovakia.[2]