Magnus Haraldsson (1135)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Magnus Haraldsson (norrønt: Magnús Haraldssun) (født ca. 1135, død 1145) var yngste sønn av Harald Gille og en ikke navngitt frille. Harald hadde også sønnene Øystein, Sigurd og Inge, som alle ble konger.
- for kongen med samme navn som levde 1048–1069, se Magnus II
Kjappe fakta Født, Død ...
Magnus Haraldsson | |||
---|---|---|---|
Født | 1135 | ||
Død | 1145 | ||
Far | Harald Gille | ||
Søsken | |||
Nasjonalitet | Norge |
Lukk
Magnus ble oppfostret hos stormannen Kyrping-Orm i Sunnhordland. Han ble ikke tatt til konge ved farens død i desember 1136, men ble regnet med da Øystein fikk samkongerett i 1142. Magnus var dårlig til beins, og døde «sottedød», det vil si av sykdom, ca. 10 år gammel.[1] Hans tre år som mindreårig medkonge regnes ikke med i kongerekken. Skalden Einar Skulason diktet et kvad om de fire brødrene:
Gull til menn gir Øystein,
egge til kamp gjør Sigurd.
Inge lar våpen synge,
skape fred gjør Magnus.