Meiji-restaurasjonen
1866-1869 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Meiji-restaurasjonen eller Meiji-restaureringen (japansk: 明治維新, Meiji ishin, 1866–1869, med 1868 som det mest avgjørende år) var en serie begivenheter som ledet til en endring i Japans politiske og sosiale strukturer. Begivenhetene begynte i den senere delen av Tokugawaperioden og avslutter med overgangen til Meijiperioden. Meijirestaurasjonen har fått sitt navn fra keiser Meiji, navnet som posthumt ble gitt til Mutsuhito (1867–1912)[1] og det faktum at makten i Japan ble tilbakeført til keisertronen (restaurert) etter over 650 år med shogunat. Meiji betyr opplyst styre.
Restaurasjonen var en konsekvens av en mengde omstendigheter, den mest kjente at den amerikanske kommandøren Matthew Perry tvang Japan til å åpne havnene sine i 1854.
De politiske ledere som stod bak og gjennomførte omveltningen hadde to mål for øye. De ville omforme det japanske samfunn ved å restaurere et reelt keiserlig styre. Det japanske keiserdømme kunne etter gjengs japansk historieskrivning føres tilbake med ubrutt slektssuksesjon over to tusen år. De ville dessuten modernisere samfunnet ved å assimilere, til en viss grad, elementer fra vestlig kultur og vitenskap.
Lederne var for det meste unge menn av militær bakgrunn, menn som hadde styrtet det eksisterende føydalregime. De tenkte og planla derfor i militære kategorier der militær styrke var vesentlig. De ville bygge en japansk nasjon som skulle være i stand til å møte vestmaktene på like fot. På mange måter kan man si at folkene som stod bak Meijirestaurasjonen skulle lykkes i sitt forehavende i høy grad: I løpet av det halve århundret Meijiperioden skulle vare, nådde de sine mål på det politiske, økonomiske, militære og diplomatiske plan.