Melittis melissophyllum
From Wikipedia, the free encyclopedia
Melittis melissophyllum er en flerårig urt i leppeblomstfamilien. Den er den eneste arten i slekta Melittis.
Melittis melissophyllum | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Melittis melissophyllum L. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | leppeblomstordenen | ||
Familie | leppeblomstfamilien | ||
Underfamilie | Lamioideae | ||
Tribus | Stachydeae | ||
Slekt | Melittis | ||
Økologi | |||
Habitat: | skyggefull skog | ||
Utbredelse: | Europa, Anatolia |
Den blir 20–60 cm høy med oppstigende stengler, som vanligvis ikke er forgrenete. Planten dufter. Bladene er avlange til hjerteformede, grovtannede, 3–9 cm lange med en kort stilk. Blomstene sitter ensidig 1–3 sammen i de øvre bladhjørnene; de er hvite, rosa eller tofargede og 25–40 mm lange. Kronrøret er mye lengre enn begeret. Blomstringstida er mai–juli.
Melittis melissophyllum vokser på skyggefulle, kalkrike steder i løv- og barskog. I Sveits er den vanlig i tre vegetasjonstyper: skogfrue-bøkeskog (Cephalanthero-Fagenion), dun- og vintereikskog (Quercion pubescenti-petraeae) og blåtopp-furuskog (Molinio-Pinion). I Frankrike forekommer den sammen med buksbom, duneik, svartfuru og på Korsika kastanje. Arten er utbredt i Europa og Anatolia nordover til Storbritannia, Belgia, Tyskland, Polen og Belarus.