Økologi
det naturvitenskapelige studiet av forholdet mellom levende organismer / From Wikipedia, the free encyclopedia
Økologi (fra gresk: οἶκος, «hus», eller «miljø»; -λογία, «studiet av») er en gren av biologien som omhandler samvirket mellom organismer og deres biofysiske naturmiljø. Faget inkluderer biologisk mangfold, utbredelse, biomasse og populasjoner av organismer, så vel som samarbeid og konkurranse innen og mellom arter. Økosystemer er dynamiske systemer med interaksjon mellom organismer og samfunnet, samt med den livløse delen av miljøet. Prosesser i økosystemene, slik som primærproduksjon (plantevekst), næringskjeder (hvem spiser hvem) og nisjekonstruksjon (endring av miljøtilstanden), regulerer strømmen av energi og næringsstoffer gjennom dem.
Faget overlapper med nært beslektede vitenskaper som evolusjonsbiologi, genetikk og atferdsbiologi. Et viktig fokus for økologer er å øke forståelsen av hvordan biologisk mangfold påvirker økologiske funksjoner. Økologer prøver å forklare:
- Livsprosesser, interaksjoner og tilpasninger
- Strømmen av næringsstoffer og energi gjennom levende økosamfunn
- Suksesjonsutvikling av økosystemer (endringene i artssammensetningen over tid i et område)
- Utbredelse av organismer og biologisk mangfold i sammenheng med miljø
Økologi har praktiske anvendelser innenfor bevaringsbiologi, forvaltning av våtmarker, naturressurser, agroøkologi, jordbruk, skogbruk, skogslandbruk og fiskeri. Fagfeltet har også betydning innenfor byplanlegging (urban økologi) og menneskelig sosial samhandling (humanøkologi). Organismer (også mennesker) og ressurser utgjør økosystemer, som i sin tur opprettholder biofysiske tilbakekoblingsmekanismer. Disse styrer prosesser som virker på levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) komponenter av jorden. Økosystemer opprettholder livsfunksjoner ved å produsere naturressurser som biomasse, som igjen gir mat, drivstoff, fiber og medisin. I tillegg til at de opprettholder økosystemtjenester som regulering av klima, globale biokjemiske kretsløp, vannfiltrering, jordformasjon, erosjonskontroll, flomsikring og mange andre naturlige funksjoner av vitenskapelige, historiske, økonomiske eller iboende verdier.
Oldtidens greske filosofer som Hippokrates og Aristoteles la grunnlaget for økologien i sine studier av naturhistorie. Moderne økologi ble en mer stringent vitenskap på slutten av 1800-tallet. Evolusjons-begreper knyttet til tilpasning og naturlig utvalg har blitt hjørnesteiner i moderne økologisk teori.