Menneskehandel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Menneskehandel er en betegnelse for slaverilignende virksomhet brukt innen rettsstater hvor slik frihetsberøvelse og utnyttelse er ansett som et lovbrudd. Begrepet fikk stort gjennomslag internasjonalt fra midten av 1990-tallet, gjennom blant annet FN, hvor det har blitt brukt spesielt om former for bortføring, salg, tvangsprostitusjon og seksuell utnyttelse av kvinner og barn som har blitt smuglet fra hjemlandet sitt (se også transnasjonal prostitusjon). Men ordet blir også brukt om andre måter for ulovlig utnyttelse av andre menneskers arbeidskraft eller kropper, ved bruk av tvang, vold, svindel, eller andre former for maktovergep, også i situasjoner hvor offeret ikke har blitt transportert fra et land til et annet. Eksempler er tvangsarbeid, ulovlig adopsjon og ufrivillig tjenestegjøring i krig.
Etter FNs definisjoner skiller menneskehandel seg fra menneskesmugling ved at førstnevnte innebærer maktovergrep og utnyttelse av mennesker. Menneskesmugling gjelder derimot mennesker som er villig til å betale for å skaffe seg ulovlig adgang til et land hvor de hverken er statsborgere eller fastboende.