Meticillinresistente Staphylococcus aureus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA) er betegnelsen på stammer av bakterien Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) som har utviklet resistens mot alle beta-laktamer som vanligvis har aktivitet mot S. aureus, som penicilliner. De har erverva et gen, mecA, som koder for en forandret type penicillin-bindende protein i celleveggen, som ikke lar seg påvirke av penicilliner. Resistens mot vanlig penicillin ved at bakteriene produserte enzymet betalaktamase ble oppdaget allerede i 1947, men den typen resistens mot penicilliner som har aktivitet mot stafylokokk-infeksjoner (tidligere meticillin, nå kloksacillin og dikloksacillin) ble først oppdaget i Storbritannia i 1961, og blir nå funnet over hele verden. Bakterier av arten S. aureus som ikke er resistente mot meticillin kalles meticillin-sensitive Staphylococcus aureus (MSSA).
Det er gode holdepunkter for at bruk av antibiotika skaper en seleksjon og økende forekomst av resistente bakterier, som MRSA.
Menneskehuden er normalt kolonisert med flere ulike bakterier. Noen har en permanent koloni av gule stafylokokker (typisk i ansiktet/kinnene, i ytre del av neseborene eller i perineum), andre blir bærere bare i kortere perioder, mens en siste andel av mennesker aldri blir bærere av gule stafylokokker[1]. Kolonisering av gule stafylokokker, inkludert MRSA, er med andre ord i seg selv ikke alvorlig. Dersom en får MRSA-infeksjon kan dette derimot være livstruende. Man kan få en infeksjon både av egne MRSA-bakterier (fra kolonisering eller bærerskap) eller av andre MRSA-bakterier fra andre mennesker, dyr eller i miljøet. Typiske smitteveier for MRSA er gjennom åpninger i hudbarrieren, for eksempel kirurgiske sår, venekatetere, implanterte fremmedlegemer. Kolonier av gule stafylokokker eksisterer i en konstant balanse med kroppens eget immunforsvar, og pasienter med nedsatt immunforsvar kan derfor lettere få infeksjoner.
Bærerskap av MRSA kan overføres fra dyr og infiserte miljøer og mellom mennesker fra friske smittebærere.[1][2]