Molde lufthavn, Årø

Molde lufthavn, Årø; Årø
	IATA: MOL – ICAO: ENML
	Basisdata
Flyplasstype	Sivil
Eier	Avinor
Operatør	Avinor
Betjener	Molde
Åpnet	1972
Høyde	3,0 m / 10 ft
	Rullebane(r)
m	ft
	Statistikk (2016)
Passasjerer	503 457
Flybevegelser	9 699
Frakt (tonn)	2 933
	Nettside
	www.avinor.no/
	; Molde lufthavn, Årø; 62°44′41″N 7°15′45″Ø
	Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Molde lufthavn, Årø (IATA: MOL, ICAO: ENML) ble åpnet i 1972 etter at Molde kommune hadde finansiert bygging av egen flyplass etter at en langvarig diskusjon om felles flyplass for Romsdal og Nordmøre endte med den statlige utbyggingen av Kristiansund lufthavn Kvernberget av samferdselssosiale årsaker (kristiansundere måtte ta ferge til flyplassen om den ble bygd for eksempel på Årø).

Quick Facts Molde lufthavn, Årø Årø, Flyplasstype ...

Close

Norwegian flyr faste ruter til Oslo-Gardermoen og Widerøe til Bergen. I tillegg har lufthavnen etter hvert fått noe chartertrafikk. Den første regulære charterruten startet i juni 2003 med flygninger til Kreta.

Årø har 1980 meter lang rullebane LDA og 2050 meter TORA, terminalbygg fra tidlig på 1990-tallet og betjener i overkant av 500 000 passasjerer årlig. Høyest registrert trafikk var det i 2015 med 513 000 terminalpassasjerer. Rullebanen har retning 07-25 (det vil si retning øst-nordøst og vest-sørvest) og er utstyrt med ILS (Instrument Landing System) for innflygning fra vest. Fra øst mangler glidebane for komplett ILS-innflygning.

Fylkesvei 64 går gjennom Fannefjordtunnelen under rullebanen.

I forindelse med utbyggingen av Ormen Lange, generell vekst i flytrafikken og nye sikkerhetskrav, har lufthavnen de siste årene gjennomgått en del utbedringer av infrastrukturen. Terminalen er blitt utvidet til å kunne håndtere rundt 420 000 passasjerer, utbygging av nytt driftsbygg og brannstasjon samt flere flyoppstillingsplasser stod ferdig mot slutten av 2006. Ny parkeringsplass ble åpnet i 2006. I tillegg åpnet nytt brannøvingsområde i 2007. Den største utbyggingen er likevel utvidelsen av rullebanen fra 1601 til 1980 meter, som stod ferdig sommeren 2008.

Ideen om en flyplass på Årø ble først lansert av flygeren Fridtjof Krohn i et leserinnlegg i Romsdals Budstikke i 1955. Frem til da hadde den tyske krigsflyplassen på Gossen utenfor Molde vært det viktigste alternativet for en stamflyplass for Molde og Romsdal, og frem til byggingen av Ålesund lufthavn på Vigra også for hele Møre og Romsdal. ^{[trenger referanse]}

Det nasjonale Flyplassutvalget av 1962 konkluderte med at Årø var det beste alternativet for en felles flyplass for Romsdal og Nordmøre, med Kvernberget i Kristiansund som nummer to.^[1] Imidlertid manglet Kristiansund fastlandsforbindelse og trengte vekstimpulser. Dermed landet flyplassutvalget 16. desember 1964 på enstemmig på å anbefale utbygging av både Årø og Kvernberget, i tillegg til Harstad-Evenes og Haugesund-Karmøy. To år senere konkluderte Luftfartsdirektoratet med at Molde burde bygges ut først.^{[trenger referanse]}

I Stortingsmelding nummer 34 1967-68 gikk samferdselsminister Håkon Kyllingmark inn for å bygge Kvernberget først av de fire, da «De trafikale og andre fordeler Årøprosjektet har framfor Kvernberget, er ikke større enn at de oppveies av det samferdselssosiale og andre hensyn som bør tas til Kristiansund». 2. april 1968 vedtok så Stortinget utbygging av Kvernberget, samtidig som Årø ble prioritert som nummer fire av fremtidige stamflyplasser i landet, det vil si utbygging når dette kunne skje uten at det medførte forsinkelse i noen av de tre andre alternativene.

Moldes finansrådmann hadde på dette tidspunktet allerede startet pengejakt for å kunne forskuttere utbyggingen før Stortinget rakk å ombestemme seg. Det lå en ubrukt jernbanetomt i Molde etter et tidligere stortingsvedtak som ikke var gjennomført.^{[trenger referanse]}

Før året^[klargjør] var omme var seks millioner i lånekapital fremskaffet. Entreprenørfirmaet Olav T. Meisingset & Co i Tingvoll hadde ledig kapasitet etter utbyggingen av Trollheimen Kraft.

Samferdelsminister Kyllingmark hadde avslått en søknad om å la Molde forskuttere utbyggingen, uten at det stoppet kommunen. De hadde nemlig søkt Finansdepartementet og fått innvilget lån til å opparbeide området til næringsformål, og vedtok høsten 1968 å sette i gang byggingen av flyplass, alternativt næringsområde. Byggingen startet våren etter.^{[trenger referanse]}

5. oktober 1970 søkte Molde kommune om konsesjon til kommunal drift av flyplassen, og fikk ja fra Samferdselsdepartementet, men kun til kortbanedrift, på grunn av at den fra starten i likhet med kortbaneflyplassene ikke ville ha utstyr for instrumentlanding, og departementet fryktet dermed for regulariteten, som de beregnet ville bli 85 % på årsbasis, og nede i 81 % om sommeren på grunn av et påstått kystklima. Molde, med rådmann Helge Vinje i spissen, takket imidlertid nei av frykt for at et midlertidig ja til kortbanetrafikk skulle bli permanent, og gikk i stedet til verket med å motbevise departementets påstander. Disse var nemlig basert på været på Gjermundnes, Hustad og Vigra. Fylkesagronom O. J. Ragnes, sjefen for Meteorologisk institutts instrumentavdeling og direktør Ringdal i Braathens S.A.F.E. støttet ikke departementets konklusjon og mente Årø ville få en regularitet over 90 %. Førstnevnte kunne dokumentere sine argumenter med nøyaktige værdata fra Fuglset, noen få kilometer lenger vest, for årene 1965 til 1969. Dermed ble konsesjon for stamrutetrafikk innvilget.

De inngåtte utbyggingsavtalene var meget gunstige for kommunen og da flyplassen åpnet i 1972, før Evenes og Haugesund uten at disse ble forsinket av den grunn, hadde den kostet 13 millioner 1970-kroner, inkludert bygninger og teknisk utstyr. Til sammenligning kostet utbyggingen av Evenes 45 millioner 1967-kroner. Staten tok over driften i 1978.