Morfem

From Wikipedia, the free encyclopedia

Morfem (fra fransk morphème, etter mønster av fonem)[1] er i lingvistikken en abstrakt enhet: det minste (abstrakte) språklige elementet med meningsbærende funksjon. De konkrete lydkombinasjonene representerer et morfem, kalles allomorfer.

Morfemteorien ble utviklet etter teorien av det språklige tegn av Ferdinand de Saussure, som har sagt at et språklig tegn har en betydningsside og en formal side.

For eksempel har ordet «mat» ett morfem, og ordet «vare» har ett morfem, mens ordet «matvare» består av to morfemer («mat» + «vare»). På samme måte består ordet «ombygging» av tre morfemer: prefikset «om», rota «bygg» og suffikset «ing».