Moritz Hermann von Jacobi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Moritz Hermann (Boris Semjonovitsj) von Jacobi (russisk: Борис Семёнович (Морис-Герман) Якоби, født 21. september 1801 i Potsdam i kongeriket Preussen, død 10. mars 1874 i St. Petersburg i det russiske keiserdømmet) var en tysk/russisk ingeniør og fysiker. Familien var jødisk.
Moritz Hermann von Jacobi | |||
---|---|---|---|
Født | 9. sep. 1801[1] Potsdam[2] | ||
Død | 11. mars 1874[1][3] (72 år) St. Petersburg[2] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, universitetslærer, elektrotekniker | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Tartu | ||
Søsken | Carl Gustav Jacob Jacobi | ||
Barn | Nikolaj Borisowitsch Yakobi Vladimir Yakobi | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1839–)[3] Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Smolenskaya lutherske kirkegård[4][5] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Det russiske vitenskapsakademi (1842–)[3]
Accademia Nazionale dei Lincei (1853–)[6] Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1859–)[7] Royal Academy of Medicine of Belgium (1842–)[8] Accademia delle Scienze di Torino (1841–)[2] Göttingens vitenskapsakademi (1864–) (korresponderende medlem)[9] | ||
Utmerkelser | Demidov-prisen (1840) Kongelig eller adelig tittel (1864) Verdensutstillingen i Paris i 1867 (1867) | ||
Signatur | |||
Jacobi hadde sitt arbeid og virke hovedsakelig i Russland. Han gjorde fremskritt innenfor utviklingen av elektriske motorer og telegrafi, og dessuten oppfant han galvanoplastikken (også kalt elektrotypi), en form for trykking. Jacobi var en av pionerene innenfor elektroteknikken og offentliggjorde en rekke vitenskapelige artikler om sine oppdagelser. Han regnes som den første som laget en elektrisk motor som hadde praktisk nytte, samt som en foregangsmann innen eksperimenter.