Nasjonalmuseet for arkeologi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nasjonalmuseet for arkeologi i Portugal (Portuguese: Museu Nacional De Arqueologia) er landets største arkeologiske museum, og et av de viktigste museene for eldre kunst- og kulturhistorie på Den Iberiske halvøy. Museet ligger i Lisboa, og ble grunnlagt i 1893 av arkeologen José Leite de Vasconcelos. Museet ligger i den vestlige fløyen av Jeronimos Kloster der munkene hadde sin sovesal. Museet er bygget i Neo-Manueline stil og ble offisielt åpnet i 1906.[1]
| Nasjonalmuseet for arkeologi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Etablert | 1893 | ||
| Årlig besøkstall | 263 650 | ||
 1 = Estátuas lusitanas de Montalegre 2 = Lápide do Deus Esculápio Nasjonalmuseet for arkeologi 38°41′50″N 9°12′25″V | |||
| Nettsted | http://www.museunacionalarqueologia.gov.pt/ | ||
Museet er det viktigste senteret for arkeologiske undersøkelser i Portugal.
Museet ble opprettet av de Vasconcelos for å være et slags Portugals folkemuseum. [2] dette var en drøm som vokste fram etter hvert som hans arkeologiske arbeid utviklet seg. I 1989 ble museet omdøpt til Nasjonalmuseet for Arkeologi - Dr. Leite de Vasconcelos.[3]
De arkeologiske utgravingene fortsatte under nye direktører og funnene ble utstilt i museet. Størstedelen av forskningen som er utført, har i stor grad fokusert på museets eksisterende samling. Museet fortsetter i dag med det samme grunnleggende oppdraget: å fortelle historien om menneskene i det som i dag er Portugal, fra deres opprinnelse til nasjonens fødsel.
Museet er landets viktigste senter for arkeologisk forskning. Foruten forskning og utdanning, har museet ansvar for magasinering og utstillinger av arkeologisk materiale. Museet har utgitt et tidsskrift for portugisisk arkeologi siden 1895.
Arkeologisk Museum har i sin korte historie nytt godt av flere viktige gaver og donasjoner. Av spesiell betydning har vært donasjonene fra Ant Dubrovnio Bustorff Silva, D. Luis Bram Dubrovo og Samuel Levy-familien.
.jpg)
Museet ligger i klosteret Mosteiro dos Jernimos i bydelen Santa Maria De Belem i Lisboa. Dette er et omrade med stor turisttrafikk på grunn av mange museer og kulturminner. Museet ligger vegg i vegg med det nasjonale sjøfartsmuseet.
Nasjonalmuseet For Arkeologi lå opprinnelig i Lisboa. I 1903 ble det flyttet til Mosteiro dos Jernimos,[4] og åpnet for publikum i 1906[5]. Etter at museet fikk nasjonalt ansvar for arkeologiske funn, vokste samlingen betydelig.[6] På grunn av plassproblemer ble det på 1950-tallet foreslått at museet flyttet en del av samlingen til universitetsområdet i Lisboa. Det har også blitt foreslått at museet flytter til Cordoaria.
Museets samlinger består av grunnleggeren Leite De Vasocnelos` samling arkeologiske objekteer. Museet har også mottatt en rekke andre gaver. En stor del av samlingene er resultatet av de omfattende arkeologiske undersøkelser som er utført av museet og dets ansatte.[7]
Samlingene består av objekter fra mer enn 3200 arkeologiske lokaliteter[8] og dekker mer enn 500 000 år av historien på den iberiske halvøy. Museet har den største samlingen av romerske mosaikker I Portugal og en viktig samling av afrikanske etnografiske objekter.[9] Museets samlinger er digitalt tilgjengelig via MatrizNet.
,_I_d.C._-_II_d.C.,_Época_Romana,_Romano_Lusitânia.jpg)
Samlingens kjerne består av gamle smykker som er oppbevart i Treasures exhibition room, det er en av de viktigste samlingene i sitt slag i Den Iberiske Halvøy.
Museets samling av metallarbeider forteller den metallurgiske historie på Den Iberiske Halvøy. Det er bl.a. kobber-verktøy fra kalkolittisk periode (midten av det 3. århundre f.kr.). I samlingen er også de eldste jernverktøy funnet I Portugal; dette er gravfunn fra regionen Alentejo som dateres til tidlig jernalder (7. -6. århundre f. Kr.). Av spesiell betydning er en grupspe gjenstander kalt "Atlantic bronzes" og jordbruksredskaper fra romertiden.
Museet har den største samlingen av klassisk skulptur i Portugal. Toga-draperte statuer fra Mertola, Apollo fra Herdade do Dubrovlamo (Alcoutim) er skulpturer som må fremheves sammen med sarkofagene fra Troia og Castanheira do Ribatejo. Bemerkelsesverdig er skulpturene fra S. Miguel da Mota, som ble funnet omfattende vandalisert; dette antas å være et resultat av iconoclasm utført i tidlige Kristne samfunn.[10]
Fra den keltiske perioden I det nordøstlige Portugal er de monumentale granittstatuene som representerer fyrster eller adelsmenn, ofte omtalt som "Gallecian Krigere " som vokter museets inngang. Museet har Den største og mest betydningsfulle samlingen Av Gallecian skulptur i Den Iberiske Halvøy.
Samlingens romerske mosaikker er fra villaer i Torre da Palma, Santa Vitometrica do Ameixal, Milreu og Montinho das Laranjeiras. De vanligste motivene som finnes i disse mosaikkene er fra klassisk mytologi: reisen til Odyssevs, Orfeus og Heercules i arbeid. Nesten alle mosaikkene dateres til 3. århundre F. KR..
Museets har mer enn tusen gullsmykker fra forhistorisk tid til antikkens.
de Vasconcelos var en kjent forsker innen epigrafi, og museet har av en av de beste nasjonale samlingene av gravminner, særlig mange fra romersk tid. Museet har også en viktig samling av tidlig kristen epigrafi.
Museets myntsamling består hovedsakelig av mynter fra Portugals romertid. Det finnes over 30 000 Romerske mynter i museets samlinger bl.a. noen av de første myntene som ble brukt i Lusitania.
Samlingen av gammel egyptiske kunst teller mer enn 500 gjenstander. Samlingen har ulike opphav; hoveddelen ble kjøpt av de Vasconcelos i 1909 under hans besøk i Egypt. Til tross for sin relativt lille størrelse, dekker denne samlingen mye av Egypts historie.
Museet inneholder et mangfold av gjenstander som stammer fra Gresk-Romerske Middelhavet klem fra Klassisk og Pre-Klassisk periode.
Etnografi (folkekultur) sto sentralt i museets opprinnelige grunnlag. Jose Leite de Vasconcelos reiste gjennom Portugals ulike regioner for å skaffe gjenstander som nå utgjør kjernen i National Museum Of Archaeology og National Museum Of Ethnology ' s samlinger. Samlingen av folkelig religiøs kunst, som inneholder religiøs ikonografi, offergjenstander, votive paneler og amulett; pastoral kunst (f, hornene, krutthorn); gjenstander med nøkler; musikkinstrumenter (inkludert et 18. århundre trekkspill) leker; røykeutstyr; portugisisk fajanse fra det 17. til det 20. århundre fra flere fabrikker og perioder; og keramikk fra ulike regioner.
Det er også Afrikanske kunstverk. Av særlig betydning er Tshokwe skulptur som representerer krigeren Tshibinda Ilunga.
Samlingen av amfora forteller historien om de sosioøkonomiske bånd mellom provinsen Lusitania og de store økonomiske episentrene i Romerske verden. Lusitania strakte seg over Atlantic og Middelhavet kyster og venstre arkeologiske levninger dating fra det 1.århundre F. KR. til det 5. århundre e. Kr. Amforaene i museets samlinger er viktige kilder til studiet av Romerrikets komplekse maritime handelsruter. Arkeologiske funn har avdekket kommersielle bånd mellom øst-og vestlige Middelhavet. De mange amforaene ble brukt til å lagre en rekke varer, fra fiskekonserver til luksusprodukter som duftende sauser.
Gullskive (verso), Bronsealder
Sett med knapper, bladgull, Jernalder
Archer ' s pull-handle (verso), Bronsealder
Gullkjede, Jernalder
Gull og granat beltespenne, senantikken
Spyd med bronsestativ, sen Bronsealder
Kvinnelig byste (Julia), verso, 1–-2. århundre E. KR., Lusitania, Romersk periode
Mannlig byste (Dionysos), 1. århundre E. KR., Romersk periode
Statue Av Apollo, 2. århundre E. KR., hvit marmor, Romersk periode
Sett med furuformede votiver, 3. århundre F. KR., Kobberalder
Jernalder epigrafisk, svart skifer, Jernalder
Alter til Tiberius Claudius, 3. århundre e.Kr., romertid
Gjestfrihetsplakett, romertiden
Unguentarium fra graven til Pombalinho, romertiden
Glassflaske, romertid
Antropomorfisk plakk
Antropomorfisk idol
Antropomorfisk skiferplakett med armer og hender representert langs kroppen.
Stele. Casal de Insalde (ca. 4. årtusen f.Kr.)
_MNArqueologia.jpg)
.jpg)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
