Nelson Mandela
sør-afrikansk statsleder og politisk aktivist (1918–2013) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nelson Rolihlahla Mandela (1918–2013) var Sør-Afrikas første svarte president (1994–1999), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de toneangivende antiapartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, hvorav 18 år på Robben Island.
Nelson Mandela | |||
---|---|---|---|
Født | Rolihllahla Mandela 18. juli 1918[1][2][3][4] Mvezo (Unionen Sør-Afrika, Kapprovinsen)[5][6][7][8] | ||
Død | 5. des. 2013[1][9][10][3] (95 år) Houghton Estate | ||
Beskjeftigelse | Politiker, selvbiograf, jurist, politisk aktivist, politisk fange, manusforfatter | ||
Utdannet ved | Universitetet i Witwatersrand Universitetet i Fort Hare Sør-Afrika-universitetet (akademisk grad: bachelorgrad) University of London | ||
Ektefelle | Evelyn Mase (1944–1957)[11] Winnie Madikizela-Mandela (1958–1996)[12] Graça Machel (1998–2013)[13] | ||
Far | Gadla Henry Mphakanyiswa[6] | ||
Mor | Nosekeni Fanny[14] | ||
Barn | Makgatho Mandela[15][16] Makaziwe Mandela[11] Zenani Mandela-Dlamini[11] Thembekile Mandela[17] Zindzi Mandela[11] | ||
Parti | African National Congress (1943–) South African Communist Party (–) | ||
Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Gravlagt | Qunu[18] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | 77 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1979)[19]
Den internasjonale Simón Bolívar-prisen (1983) Ludovic-Trarieux International Human Rights Prize (1985) Sakharovprisen (1988) FNs menneskerettighetspris (1988) Stern der Völkerfreundschaft (1988) Vennskapsordenen (1988)[20] Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1988)[21][22] Stormester av Det gode håps orden Lenins fredspris (1990) Leninordenen (1990) Honorary degree from Spelman College (1990)[23] Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1991) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1991) José Marti-ordenen (1991)[24] Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1992) Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (1992)[25] Nobels fredspris (1993) (sammen med: Frederik Willem de Klerk)[11][26][27][28] Fulbright Prize (1993) Den olympiske orden i gull (1994)[29] Storkors av Malis nasjonalorden Augusto César Sandino-ordenen Bruno Kreiskys menneskerettspris Æresborger av Canada Philadelphia Liberty Medal Bharat Ratna Arthur Ashe Courage Award Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1995)[30] Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1993) (sammen med: Frederik Willem de Klerk)[31] Ahimsa Award (2006) Delta-prisen for global forståelse Vennskapsordenen Kongressens gullmedalje Order of Merit (1995) Isitwalandwe Medal Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje Stara Planina-ordenen Nishan-e-Pakistan Ordenen Playa Girón Jamaicaordenen[32] Ghanas stjernes orden Smilets orden Agostinho Neto-ordenen Storkors av Frihetsordenen[30] Æresdoktor ved Universitat Autònoma de Barcelona Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet Honorary doctor of the University of Calcutta Honorary doctor of the University of Pretoria Æresdoktor ved Howard Universitet Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John Alan Paton Award (1995) (for: Long Walk to Freedom) Elefantordenen (1996) Serafimerordenen (1997) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1997)[33] Nilens orden (1997) Storkors av St. Olavs Orden (1998) Honorary Companion of the Order of Canada (1998) Æresdoktor Leiden universitet (1999)[34] Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1999)[35][36] Den nassauske husorden av den gylne løve (1999)[37] Presidentens frihetsmedalje (1999) 1. klasse av Jaroslav den vises orden (1999) Honorary Companion of the Order of Australia (1999)[38] Gandhis fredspris (2000) Four Freedoms Award - Freedom Medal (2002) Løveordenen (Malawi) (2002)[39] Mapungubwe-ordenen i platina (2002)[40] Den britiske Johanniterorden (2004) Æresdoktor ved Karolinska Institutet (2005)[41] Giuseppe Motta Medal (2006) Ambassador of Conscience Award (2006) Mo Ibrahim-prisen (2007) Ordensbånd av Den aztekiske ørns orden (2010) Honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (2010)[42] Æresborger av Paris (2013) | ||
Nettsted | www | ||
Sør-Afrikas president | |||
10. mai 1994–14. juni 1999 | |||
Forgjenger | Frederik Willem de Klerk | ||
Etterfølger | Thabo Mbeki | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1993 |
Både nasjonalt og internasjonalt ble Mandela et tydelig og samlende symbol på frihet og likeverd, mens apartheidregimet og dets støttespillere forsøkte å fremstille både Mandela og partiet African National Congress (ANC) som kommunister og terrorister.
Da han i 1990 ble løslatt fra fangenskap gikk han i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid, som bidro til å føre landet inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk.
Siden apartheids fall fikk Mandela bred anerkjennelse fra alle parter, også fra tidligere motstandere. Han mottok mer enn ett hundre priser og utmerkelser i løpet av sin 40-årige virksomhet. Som eldre statsmann deltok han fortsatt i den politiske debatten, men siden 2005 trakk han seg mer tilbake, stadig mer merket av alder og sykdom. I sitt hjemland blir han ofte omtalt som Madiba, navnet på klanen Mandela tilhørte og som benyttes som en høflighetsform.[43]