Nicole Fontaine
fransk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nicole Fontaine (1942–2018) var en fransk, jurist og politiker (UMP).
Nicole Fontaine | |||
---|---|---|---|
Født | Nicole Claude Marie Garnier 16. jan. 1942[1][2][3][4] Grainville-Ymauville[2] | ||
Død | 17. mai 2018[1][5][2][3] (76 år) Neuilly-sur-Seine[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktorgrad (1969) (utdannet ved: Faculté de droit de Paris, studieretning: lov og rett)[6] | ||
Utdannet ved | Sciences Po Université de Rouen-Normandie Faculté de droit de Paris (–1969) (akademisk grad: Doktorgrad)[6] | ||
Parti | Union pour un mouvement populaire Union pour la démocratie française | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden Storkorset av Isabella den katolskes orden (2002)[7] Ridder av Æreslegionen Robert Schuman-medaljen (2002) Order of Freedom | ||
Nicole Fontaine ble født som datter av en lege. Hun studerte jus og deretter politikk.[8] Under opptøyene i Paris i 1968 bodde hun i Latinerkvarteret. Hun hadde nylig fullført sine studier ved Institut d’Etudes Politiques de Paris og ventet sitt første barn. Fontaine opplevde at protestene i mai 1968 fremskyndet endringer i det franske samfunnet.
Fontaine var katolikk og arbeidet lenge for det katolske skolevesenet. Dette førte henne inn i politikken og Fontaine var medlem av Europaparlamentet 1984–2002 og 2004–2009. Hun var der knyttet til Det europeiske folkepartiets gruppe. Hun var vise-president i Europaparlamentet fra 1989 til 1999, og president fra 1999 til 2002. I denne perioden fikk hun oppgaven med å erstatte Santer-kommisjonen som brøt sammen, med den etterfølgende Prodi-kommisjonen.
I sin tid som president i Europaparlamentet brakte hun sammen parlamentspresidentene i Israel og Palestina i Strasbourg. Hun inviterte også talibankommandør Ahmad Shah Massoud til Strasbourg. Fontaine var opptatt av kvinnenes situasjon i Afghanistan og arrangerte et besøk i Strasbourg av tre kvinner som hadde rømt fra landet. Hun beskrev kvinnenes vitnesbyrd om sine opplevelser, som et av de mest bevegede møter i sin tid som parlamentets president.[9]
Fra 2002 var 2004 hun medlem av Jean-Pierre Raffarins regjering som industriminister.[10]
I sin første tale i De europeiske råd i 1999 tok hun til orde for å sikre Europa et charter for grunnleggende rettigheter. I 2000 kunne hun selv underskrive Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.[9]
Fontaine regnes av EU som en av de viktigste politikerne for unionen gjennom tidene.[9]