Nord
himmelretning From Wikipedia, the free encyclopedia
himmelretning From Wikipedia, the free encyclopedia
Nord er en av de fire himmelretningene. Den motsatte himmelretningen er syd. Sann nord er regnet som retningen mot den nordlige enden av aksen som jorden roterer rundt, kalt Nordpolen eller den geografiske nordpolen. Nordpolen ligger i Arktis.
Magnetisk nord er retningen mot den magnetiske nordpol som ligger et stykke unna den geografiske, og er den retningen der jordens horisontale magnetfelt har den mest positive verdien. Ujusterte kompass peker mot den magnetiske nordpolen, men da dette kan bli feil dersom man vil rett nord, ble kompassene justerte slik at de utligner differansen.
Ordet «nord» kommer over norrønt norðr fra urgermansk *nurtha-. Det stammer sannsynligvis fra urindoeuropeisk *ner-, som betyr «venstre». Venstre gjenspeiler her solas posisjon: Sola står opp i øst, og nord blir derfor til venstre for soloppgangen.[1]
I folketroen skulle magiske handlinger utføres i nordoverrennende vann. På tingplassene ankom anklageren sørfra, med ansiktet mot nord, mens den anklagede kom i motsatt retning, med ansiktet sørvendt.[2] At nord ble ansett som et heldig område, gjenspeiles i grekernes forestilling om Hyperborea, idealsamfunnet langt mot nord, og indernes lykkeland Uttarakuru, også beliggende i nord.[3] Dette kan ha sammenheng med oppfatningen av Nordstjernen som en sentralakse i kosmos. Etruskerne gravla sine døde nord for bosetningene sine, og i babylonsk-assyrisk tro var nord universets kraftsentrum.[4]
I dialektene i fjelldalene på det norske Østlandet ble ordet «nord» gjerne brukt om retningen oppover dalen, uavhengig av om denne retningen samsvarte med geografisk nord eller ikke. Menneskene som bodde på den andre siden av fjellene, altså vestlendingene, ble kalt «nordmenn»; dette har gitt navn til den gamle ferdelsåren over Hardangervidda, Nordmannsslepa, og Nordmannslågen, en sjø på vidda.
Jens Nilssøn bruker i sine visitasbøker begrepet «Nordlandt», og mener Vestlandet: «…it field heder Vijd [vidda] som er 16. mijll offuer hvilcket mand far til Nordland».[5] Et annet sted heter det: «Hans Fod, som nu achter sig til Norlanden til Bergen.»[6] Begrepet «det nordenfjelske» brukes fremdeles, om den delen av Norge som ligger nord for Dovrefjell, men tidligere falt også Vestlandet inn under dette begrepet.[7]
Da Christopher Hansteen reiste over Hardangervidda i 1821, la han merke til numedølenes bruk av ordet «nord», og skriver om dette i sine Reise-Erindringer: «Det Opdalske Compas, skulde man tro, havde en Misvisning af 90° mod Vest; thi den Verdens Kant, som hos alle andre Christne Folk kaldes Vest, heder i denne Dal Nord. Saaledes kalde de Hardangerne, der komme til dem over Fjeldet fra Vest, Normænner; at gaae fra Rogsland til Nørstebø eller over Fjeldet kaldes at reise Nordpaa; og Normans-Lougen Søe vil, efter deres Compas udlagt, sige "den Søe, hvorfra Lougen udspringer, og som man maa reise forbi, naar man vil besøge Normænnerne".»[8]
P.A. Munch la også merke til bøndenes «nord»-begrep, og brukte det i Det norske Folks Historie som argument for at de første nordmennene måtte ha kommet nordfra og vestfra over fjellene til Østlandet: «Endnu heder det at rejse nordpaa, naar man rejser lige i Vest fra Valdres til Sogn; og en Mand fra det Nordenfjeldske, ligemeget om han er fra Ryfylke eller fra Helgeland, kaldes af Østlændingen en Nordmand, med særeget Eftertryk paa "Nord".»[9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
