Norske uthavner
mindre havn i ytre skjærgård / From Wikipedia, the free encyclopedia
En uthavn er en mindre havn i den ytre skjærgården som ble brukt da seil var fremdriftsmiddel. Seilskutene kunne ha behov for å søke havn om natten, i uvær, ved ugunstig vindretning og ved skader. Uthavnene oppsto der det var egnede havner fra naturens side, kravene var ly, godt ankerfeste og mulighet til å seile ut og inn under forskjellige vindretninger. Uthavnene fikk jevnlig besøk av skip som var på vei langs kysten.
Over tid vokste det frem en type bebyggelse som hovedsakelig finnes i skjærgården langs Skagerrak- og Nordsjøkysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland. Denne type bebyggelse er knyttet til gode havner for seilskuter, og de ligger nær skipsleia i Skagerrak. Nord-Europas viktigste handelsvei gikk fra landene sør og vest for Nordsjøen (Storbritannia, Nederlandene, Frankrike) gjennom Skagerrak, nord for Jylland, gjennom Kattegat og Øresund til Østersjøen.[1] Uthavnene kan karakteriseres som en egen type lokalsamfunn, basert på sjømannskap, losing og ulike serviceytelser overfor skip og sjøfolk på besøk.[2]