Novemberoppstanden
From Wikipedia, the free encyclopedia
Novemberoppstanden (polsk Powstanie listopadowe) eller den polsk-russiske krig 1830–31,[1] også kjent som kadettrevolusjonen, var et væpnet opprør i Kongress-Polen mot russisk overherredømme. Den raste mellom 29. november 1830 og oktober 1831. Gitt opprørets spredning også til polskbefolkede områder i Russland nord og øst for Kongress-Polen, og nåtidens grenser er novemberoppstanden ikke bare del av polsk historie, men også litauisk og tildels belarusisk og ukrainsk historie.
Novemberoppstanden | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Erobringen av arsenalet i Warszawa, maleri av Marcin Zaleski | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Det russiske keiserriket | Kongress-Polen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Nikolaj I Ivan Fjodorovitsj Paskevitsj Hans Karl von Diebitsch | Józef Chłopicki Michał Gedeon Radziwiłł Jan Zygmunt Skrzynecki Ignacy Prądzyński Kazimierz Małachowski Maciej Rybiński Jan Nepomucen Umiński | ||||||
Styrker | |||||||
180 000 – 200 000 | 70 000 | ||||||
Tap | |||||||
Anslagsvis 60 000 drepte Opptil 12 000 døde av sykdommer | 40 000 |
Opprøret begynte 29. november 1830 i Warszawa da unge polske offiserer fra Kongress. Polens armés forsvarshøyskole gjorde opprør, under ledelse av løytnant Piotr Wysocki. Med støtte fra Warszawas innbyggere inntok de slottet Belweder og tok kontroll over byen. Opprøret spredte seg vidt og bredt i Kongress-Polen. En nasjonal regjering med Adam Czartoryski som formann avsatte Romanov fra Polens trone.
Til slutt ble opprøret slått ned av den russiske keiserhæren under Ivan Paskevitsj.[2][3][4]
Russland kunne agere uforstyrret av kongedømmet Preussen. Den prøyssiske general Gustav von Alvensleben hadde på vegne av Otto von Bismarck inngått en avtale om ikke å involvere seg i konflikten.[5]
Hovedgrunnen til opprøret var russisk undertrykkelse og forfølgelse av polske selvstendighetsorganisasjoner, begrenset frihet samt sensur av aviser. Følgene av novemberoppstanden ble negative for polakkene. Russland oppløste den polske armé og stengte Warszawa-universitetet, innførte russisk monetært system og russifiserte statsforvaltningen. I den prøyssiske delen av det oppdelte Polen ble innvandring av tyskere stimulert og på samme måte ble statsforvaltningen germanisert.