Nullmeridianen

From Wikipedia, the free encyclopedia

Nullmeridianen
Remove ads

Nullmeridian er den meridian som lengdegradene regnes fra, basert på Det kongelig observatorium ved Greenwich i England.[1][2] Den ble etablert av George Airy i 1851. Siden 1884 har all lengdregradsfastsettelse på jorden hatt nullmeridian (eller Greenwich-meridianen) som utgangspunkt. Nullmeridianen går gjennom Greenwich-observatoriet i London, nærmere bestemt hovedakselen de store teleskopet i observatoriet. Ved 1884 benyttet over to-tredjedeler av skip og tonnasje nullmeridian som referansemeridian på deres diagrammer og kart. Lengdegradene, regnet fra Pol til Pol, er ca. 20 000 km.

Thumb
Nullmeridianen
Thumb
En laserstråle fra Greenwich-observatoriet markerer nullmeridianen.

I oktober det samme året, på bud fra den amerikanske president Chester A. Arthur, kom 41 delegater fra 25 nasjoner sammen i Washington, D.C. i USA på Den internasjonale meridiankonferanse. Denne konferansen valgte meridianen som gikk gjennom Greenwich som den offisielle nullmeridianen grunnet dens popularitet.[3][4] Imidlertid avsto Frankrike fra å stemme, og franske kart fortsatte å benytte parismeridian, som gikk gjennom Parisobservatoriet i Frankrikes hovedstad, i flere tiår. På 1700-tallet hadde ordbokforfatteren Malachy Postlethwayt fra London utgitt sine afrikanske kart som viste at «Londons meridian» krysset ekvator noen få grader vest for den senere meridian og Accra i Ghana.[5]

For norske landkart ble storsirkelen gjennom Kristiania Observatorium benyttet som nullmeridian. For amtskartene ble Ferro meridian benyttet fram til 1917.[6]

Remove ads

Se også

Referanser

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads