O tempora! O mores!
From Wikipedia, the free encyclopedia
«O tempora o mores» er et utsagn av den romerske taleren Cicero (106-43 fvt.) gjengitt i fjerde bok av hans andre tale mot Verres (kapittel 25) og første tale mot Catilina. Uttrykket er oversatt som «Hvilke tider! Hvilke seder!»[1] Det er ofte gjengitt som O tempora! O mores! med utropstegn som ikke eksisterte i klassisk latin.
I sin åpningstale mot den romerske politikeren Catilina beklaget Cicero dypt lastefullheten og korrupsjonen i sin tidsalder. Han er frustrert over, til tross for alle bevis som hadde blitt samlet mot Catilina og til tross for at det romerske senatet hadde gitt senatus consultum ultimum, hadde Catilina ennå ikke blitt henrettet. Catilina hadde konspirert for å velte den romerske regjeringen og myrde sin motstandere, blant annet Cicero:
Forstår du ikke at dine forbryterske planer er åpenbare? Ser du ikke at sammensvergelsen er lamslåtte av at alle disse kjenner til den? Tror du at en eneste av oss er uvitende om hva du foretok deg i natt og i går natt, hvor du var, hvem du hadde med meg, og hvilke beslutninger du fattet? Hvilke tider! Hvilke seder!
Cicero mot Catilina [1]
Cicero fortsetter med å beskrive i ulike tider gjennom romersk historie hvor konsuler har drept konspiratører på langt mindre grunnlag, noen ganger – som i tilfellet med den tidligere konsul Lucius Opimius' drap på Gaius Gracchus, en av brødrene Gracchi, – basert på kun quasdam seditionum suspiciones, «bestemte mistanker om opprør» (seksjon 2, linje 3).
Resultatet var Catilina rømte til hæren han hadde samlet og falt i spissen for sine menn, statskuppet ble forpurret, og Cicero ble stående som fedrelandets redningsmann.