Oluf Rygh
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.[2]
| Oluf Rygh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1833[1] Verdal | ||
| Død | 19. aug. 1899[1] (65 år) Nome kommune | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, forhistoriker, filolog, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Trondheim katedralskole | ||
| Far | Peder Strand Rygh | ||
| Søsken | Karl Ditlev Rygh Evald Rygh | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Universitetets Oldsaksamling fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867.[3] Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
Oops something went wrong: