Osteopeni
From Wikipedia, the free encyclopedia
Osteopeni betegner en tilstand med lav bentetthet (BMD) i skjelettet som kan gi risiko for brudd i knokler, spesielt lårhalsbrudd (fractura colli femoris) og håndleddsbrudd (fractura radii typica). Osteopeni er et forstadium til osteoporose og defineres som benmasse i området mellom 1 og 2,5 standardavvik under gjennomsnittet ((÷1> T-score >÷2,5). Ostopeni er ikke en sykdom, men et forstadium til osteoporose – som er definert som en risikotilstand.
I likhet med osteoporose er tilstanden usynlig og umerkelig siden den rammer skjelettet og ikke gir symptomer av noe slag og sjelden oppdages før et eventuelt brudd eller ved en røntgenscanning (DEXA (DXA), SXA, QUS, pQCT, RA, DPA, SPA. pDXA).
Osteopeni finnes i likhet med osteoporose først og fremst hos kvinner. Normalt er en kvinnes skjelett på sitt sterkeste rundt 28 års alder. Bentettheten holder seg så omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon) i omtrent 10 år. Så følger en periode med bentap på ca. 0,3-0,5% pr. år. Ved menopausen øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt – hos enkelte opptil ti ganger, dvs. 3 til 5% pr år i en periode på fra 5 til 7 år. Norsk Osteoporoseforening definerer benskjørhet som tap av benmasse større enn 25%.