Osteoporose
benskjørhet, lav benmasse (skjelettsykdom) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Osteoporose, også kalt «benskjørhet» eller «lav benmasse», er en risikofaktor for brudd og defineres som en systemisk skjelettsykdom. Den kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert bentetthet (BMD= Bone Mineral Density). WHOs operasjonelle definisjon på osteoporose, er en benmasse med et standardavvik på 2,5 eller mer under gjennomsnittet for friske, unge, voksne kvinner (T-score ≤÷2,5).
Osteoporose | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Revmatologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | M81.9 | ||
ICD-9-kode | 733.0 | ||
ICPC-2 | L95 | ||
OMIM | 166710 | ||
DiseasesDB | 9385 | ||
MedlinePlus | T37 | ||
eMedicine | med/1693 | ||
MeSH | D010024 |
Pasienter med osteoporose vil fungere normalt helt til de får brudd (etablert osteoporose). Siden tilstanden øker faren for brudd, skal det mye mindre av slag og fall til for å få et brudd. Det kan være smertefullt å ha flere brudd som tilheles langsomt på grunn av lite kalsium i skjelettet.
Det er først og fremst kvinner som rammes av osteoporose. Normalt er en kvinnes skjelett på sitt sterkeste rundt 25-35-årsalderen. Bentettheten holder seg så omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon/osteogenese) i omtrent 10 år. Så følger en periode med bentap på ca. 0,3-0,5 % pr. år. Etter overgangsalderen øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt på grunn av bortfall av østrogenproduksjon. Hos enkelte er dette bentapet opptil ti ganger større, dvs. 3 til 5 % pr år, og dette i en periode fra 5 til 7 år. Norsk Osteoporoseforening definerer tap av benmasse større enn 25 %, som benskjørhet.
Forstadiet til osteoporose er «lav benmasse» og kalles osteopeni. Osteopeni er definert som standardavvik på benmasse i området mellom 1 og 2,5 under gjennomsnittet ((÷1> T-score >÷2,5).