PDP-7
From Wikipedia, the free encyclopedia
PDP-7 (forkortelse for Programmed Data Processor-7) er en tidligere 18-biter CISC minidatamaskin som ble produsert av Digital Equipment Corporation (DEC). Datamaskinen ble introdusert i april 1965, og var den første som benyttet DEC's Flip-Chip teknologi. Med en prislapp på $72 000, var det en billig men kraftfull maskin etter datidens standarder.
PDP-7 (Programmed Data Processor-7) | |||
---|---|---|---|
Utgitt | April 1965 | ||
Type | Minidatamaskin | ||
Skjermstørrelse | DEC 340 CRT | ||
Harddisk | Ingen; DECtape type 555 båndstasjon | ||
Prosessor | 18-biter CISC | ||
Minne | Standard: 4K 18-biter ord (9 kB). Maksimalt 64K 18-biter ord (144 kB). |
PDP-7 var den tredje av DECs 18-biter minidatamaskiner, og hadde essensielt samme instruksjonssett som forgjengerne PDP-4 og PDP-9. PDP-7 var den første PDP som benyttet elektriske forbindelser uten kretskort (wire-wrapping). Hovedminnet hadde en minnesyklus på 1.75 µs og en tilleggstid på 4 µs. Standard minnekapasitet var 4K 18-biter ord (9 kB), som kunne utvides til 64K 18-biter ord (144 kB).[1] Inn- og utmatningen foregikk via en DEC 340 CRT dataskjerm, et tastatur, en Teletype Model 33 fjernskriver, en Calcomp 563/565 plotter, et hullbånd og en DECtape type 555 båndstasjon.[2]
PDP-7 ble levert sammen med en Fortran II-kompilator, en symbolsk assembler, en teksteditor, en debugger, vedlikeholdsrutiner, et programvarebibliotek for aritmetikk og programmeringsverktøy til å utvikle programvare som var kompatibel med PDP-4. PDP-7 ble blant annet brukt til å kontrollere kjernereaktorer. I 1966 ble en PDP-7 ved Massachusetts General Hospital i Boston brukt til utviklingen av programmeringsspråket MUMPS.
I 1969 skrev Ken Thompson den første versjonen av operativsystemet UNIX i assemblerspråket til PDP-7.[3] UNIX er en forkortelse for «Uniplexed Information and Computing Service», i motsetning til operativsystemet Multics som hadde betydningen «Multiplexed Information and Computer Services».[4][5] En annen forklaring er at systemet ble kalt «Unics» (den ene) som et ordspill relatert til Multics (de mange). Navnene er hentet fra Space Travel, et videospill som brukte datagrafikk for å avbilde bevegelsene til planetene og deres måner.
Det ble solgt og produsert 120 enheter av PDP-7 og PDP-7/A. Den første (S#1) var en prototype. Den første kunden (S#2) var Stanford University i Palo Alto i California.
Noen få gjenværende PDP-7 systemer er fortsatt operative. En PDP-7/A (S#115) er også under restaurering ved Universitetet i Oslo. En PDP-7/A (S#113) som tidligere befant seg ved University of Oregon i dets Nuclear Physics Laboratory, befinner seg nå i operativ tilstand ved Living Computer Museum i Seattle, Washington. En tredje maskin (S#47) befinner seg i samlingen til Max Burnet i nærheten av Sydney, Australia.
PDP-7 ble i 1969 erstattet av PDP-15, som var DECs siste minidatamaskin.