Papias
From Wikipedia, the free encyclopedia
Papias (gammelgresk: Παπίας Ἱεραπόλεως/ὁ Ἱεραπολίτης. født ca 60. død ca 130 e.Kr.[1][2]) var en skikkelse i kristendommens tidlige historie. Det sies at han var en som ivrig forsket i skriften og gikk imot fremmed lære. Han bodde i Hierapolis i Frygia og var tilsynsmann i menigheten der. Han regnes som en av de apostoliske fedrene og ble biskop av Hierapolis og helgen med festdag 22. februar.[3]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/63/Papias.png)
Papias må ha tilhørt en lokal familie, for navnet Papias var udbredt i regionen.[4] I oppveksten kan han ha opplevd henrettelsen av apostelen Filip i Hierapolis i år 80.[5]