Parisavtalene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Parisavtalene var et avtaleverk inngått mellom på den ene side Forbundsrepublikken Tyskland som den gang var geografisk begrenset til Vest-Tyskland, og på den annen side USA, Storbritannia og Frankrike. Landet gjenvant ved avtalene sin suverenitet, og de åpnet for landets medlemskap i NATO og Vestunionen. Avtalene la grunnlaget for den vesteuropeiske etterkrigsordning. De ble inngått i 1954 og trådte i kraft i 1955.
Avtaleverkets hovedelementer var[1]
- Avtalen mellom Forbundsrepublikken Tyskland og de tre maktene (Tysklandsavtalen) opprinnelig inngått i 1952.
- Protokoll for avslutning av okkupasjonsstatuttet i Forbundsrepublikken Tyskland,
- Finansavtale mellom Forbundsrepublikken Tyskland og de tre maktene,
- Avtale for regulering av særlige spørsmål oppstått ved krig og okkupasjon (Overgangsavtalen),
- Avtale om stasjonering av fremmede stridskrefter i Forbundsrepublikken Tyskland, og
- Avtale om rettigheter og plikter for fremmede stridskrefter og deres personell i Forbundsrepublikken Tyskland.
Parisavtalene ble underskrevet 23. oktober 1954, og trådte i kraft 5. og 9. mai 1955.[2]
Avtaleverket opphevet okkupasjonsstatuttet som gjaldt for Forbundsrepublikken Tyskland. Landet hadde dermed gjenvunnet sin suverenitet, med enkelte begrensninger. Disse begrensningene lå blant annet i at Vestmaktene beholdt tropper i landet, videre gjaldt det regler om begrensninger i forbundsrepublikkens rett til opprustning, og landet kunne ikke ha atomvåpen. Avtaleverket åpnet for at landet kunne bli medlem av NATO og Vestunionen.[3]
Formelt ble Parisavtalene opphevet ved ikrafttredelsen av to-pluss-fire-avtalen i 1991.[4]