Per Daniel Amadeus Atterbom (født 19. januar 1790 i Åsbo i Östergötland, død 21. juli 1855 i Stockholm) var en svensk romantisk poet, medlem av Svenska Akademien,[18] og skrev det romantiske verket Lycksalighetens ö.
| Per Daniel Amadeus Atterbom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1790[1][2][3][4] Boxholm Åsbo församling[1][3] | ||
| Død | 21. juli 1855[2][3][5][4] (65 år) Uppsala[6][7] Stockholm[3] Uppsala domkyrkoförsamling[8] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[9][10] lyriker,[11] universitetslærer, filosof, estetiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Ektefelle | Ebba af Ekenstam | ||
| Far | Gabriel Atterbom | ||
| Mor | Hedvig Christina Kernell | ||
| Barn | Ernst Atterbom[12] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[13] | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (ingen–)[14][15] | ||
| Språk | Svensk[16] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Ludlamshöhle[17] | ||
Atterbom var professor av estetikk og filosofi ved Uppsala universitet. Han representerte en av de mest nedbrytende tendenser i svensk romantikk, reflekterte den estetisk-religiøse revolusjon og den konservative-nasjonalistiske overgangen opp til middelalderens utopier. Han var ekstremt påvirket av tysk romantikk, særlig Friedrich von Schelling som han møtte på sin reise til Tyskland og Italia i 1817–1819.
Liv og virke
Bakgrunn
Slekten Atterbom nedstammer fra bonden Lars Hemmingsson i Ledberg i Östergötland, som ble født en gang på andre halvpart av 1500-tallet. Slektsnavnet ble tatt av dennes sønnesønn, komminister[19] Jonas Hemmingi Atterbom etter bostedet Attorp i sognet Rappestad hvor han ble født i 1663.
Per Daniel Amadeus Atterbom gikk på gymnasiet i Linköping og fortsatte i 1805 ved universitetet i Uppsala. Sammen med flere venner stiftet han her i 1807 Auroraförbundet, et poetisk-kritisk forbund hvis hovedmål var å befri den fosterlandskjære litteratur fra båndene til fransk klassisisme og akademisk rigiditet, og gi den en nasjonal oppblomstring.Forbundets organ var tidsskriftet Phosphorus (1810-15); tilhengerne av den litterære retning som her ble fremmet fikk tilnavnet fosforistene.
Karriere
Professor: Atterbom ble professor i teoretisk filosofi vid Uppsala universitet 1828 og i estetikk og moderne litteratur 1835, leder av Svenska Akademien i 1839. Han var farfar til oversetteren Ebba Atterbom. Han var lærer for den framtidige kong Oscar I i årene 1819–1821.
Forfatter: Atterboms skjønnlitterære forfatterskap er både musikalsk og følelsesmessig, og behandlet ofte fritt sagn som er omarbeidet. Kritikerne mener at Atterbom aldri greide å fjerne seg fra sin egen egosentrisme da hans egne sjelkonflikter gjennomsyrer alt hva han skrev. Mest kjent er han for det poetiske eposet Lycksalighetens ö og Fågel blå, som han selv karakteriserte som «sagospel» og som kan oversettes til «eventyrdrama». Disse arbeidet han på fra 1811. Den første ble utgitt i 1824 og 1827 i to deler, og det andre ble utgitt fra begynnelsen av 1814 som et fragment i Poetisk Kalender. Svenska siare och skalder i seks bind var Sverige første egentlige forsøk på en samlet litteraturhistorie, og ble skrevet av Atterbom i årene 1841–1855, og for den har han fått anerkjennelse for i den svenske estetikken. Før den tid hadde han utgitt Studier till philosophins historia och system (1835).
Til tross sine mange store framganger var Atterbom også skarpt kritisert av mange i sin samtid og stundom også direkte hånet. Hans konservative kristne tro og lyriske romantikk sto i skarp kontrast til den voksende liberalismen og dens realisme i kunsten.
Verker av Atterbom
- Rosen, diktet 1811.
- Samloms bröder. Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner.
- Sippan. Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner og innspilt med sangeren Nicolai Gedda og pianisten Jan Eyron.
- Vikingasäten, åldriga lundar (1814). Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner og innspillinger finnes av Allmänna Sången, Orphei Drängar samt studentmusikkåren Hornboskapen.
- Samlade dikter, utgitt posthumt (1858)
- Tredje bindet av Fågel blå.
- Samlade skrifter. Posthumt utgitt (1869).
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
