norsk journalist og redaktør From Wikipedia, the free encyclopedia
Per Egil Hegge (1940–2023) var en norsk journalist, redaktør forfatter og oversetter. Han var redaktør i Aftenposten og A-magasinet. Han var korrespondent i Washington D.C., fra 1977 til 1981 og fra 1988 til 1992, i London (én gang) og i Moskva (1969–1971). Hegge ble utvist fra Sovjetunionen i 1971.[10] Fra 2004 til 2018 hadde han sin faste, daglige språkspalte i Aftenposten.
Per Egil Hegge | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mars 1940 Trondheim (Sør-Trøndelag)[1] | ||
Død | 12. okt. 2023[2][3][4][5] (83 år) | ||
Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, spaltist, biograf, redaktør[6] | ||
Akademisk grad | Cand.mag. examen artium (1959) | ||
Utdannet ved | Det humanistiske fakultet | ||
Mor | Mary Hegge[2] | ||
Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Språk | Norsk[7] | ||
Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden Gullpennen Narvesenprisen (1968)[8] Den store journalistprisen (2018)[9] | ||
IMDb | IMDb | ||
Han var en profilert kritiker av Språkrådet, der han selv var medlem. Han var aktiv i riksmålsbevegelsen, og medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. I ungdommen brukte han nynorsk som foreldrene, og da han begynte å skrive i Dag og Tid tok han opp igjen nynorsken. Han ga ut omkring 20 bøker om nokså ulike tema.[10]
Hegge ble født den 6. mars 1940 i Trondheim.[11][lower-alpha 1] Hans foreldre var lærerne Ola og Mary Hegge.[11] De møttes på lærerskolen, arbeidet først på Skatval og flyttet til Inderøy i 1941. Moren skrev barnebøker og faren arbeidet dels med lokalhistorie. Foreldrene støttet målsaken, avholdsbevegelsen og den frilyndte kristendommen. Per Egil Hegge brukte nynorsk til han var ferdig med gymnaset.[10]
Hegge fikk examen artium fra Steinkjer offentlige landsgymnas i 1959. Han lærte russisk på Forsvarets russiskkurs,[10] kull 5. Hegge ble deretter cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk og engelsk mellomfag og statsvitenskap grunnfag.
I 1959 begynte han sin aviskarriere som journalist i Trønder-Avisa. Senere ble han journalistlærling i Norsk Telegrambyrå.[10] Fra 1962 og deretter i 43 år arbeidet han i Aftenposten.
Han begynte i Aftenposten i 1962. I avisen virket han blant annet som reporter (særlig fra rettssaker), kommentator, redaktør, bokanmelder og spaltist. Som utenrikskorrespondent hadde han to opphold i Washington D.C., ett i London og ett i Moskva. Han ble utvist fra Sovjetunionen i 1971. I 1984 ble han også redaktør for fredagsbilaget A-magasinet. I april 2005 pensjonerte Hegge seg, men skrev sin daglige språkspalte i avisens morgenutgave til 2018 – det ble 5114 språkspalter i løpet av 14 år.[14] Han var også fast spaltist i den nynorske ukeavisen Dag og Tid.
Hegge skrev bøker om sovjetisk og amerikansk politikk, biografier om Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og dessuten den autoriserte biografien om kong Harald og om unionsoppløsningen i 1905. Han skrev boken Og så må du ikke stille spørsmål om sin kones møte med det norske medisinske miljøet da han ba om at hun ble behandlet for hypothyreose (for lavt stoffskifte). Han mener at de aller fleste legene er altfor tilbakeholdne med å behandle symptomer på denne sykdommen når den ikke gir laboratorieanalysesvar utenfor normalverdiene.
Flere av hans bøker handler om språk: Heng ham ikke vent til jeg kommer: en morsom bok om norsk språk og tegnsetting (2004) og Perler for svin og 555 andre norske idiomer (2015) og medvirket til flere andre. Han besvarte i mange år språkspørsmål i Aftenpostens spalte «Språket vårt»[15].
Han oversatte fra russisk flere tekster av Aleksandr Solzjenitsyn, som GULag arkipelet, 10 år etter en dag i Ivan Denisovitsj’ liv og Solzjenitsyns nobelforedrag.
Han traff sin danske kone Birgit Wedege i 1961. I 1963 giftet de seg i London og sammen og fikk tre barn.[trenger referanse]
Per Egil Hegge ble i oktober 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.