Personifikasjon

From Wikipedia, the free encyclopedia

Personifikasjon, personifisering, kroppsliggjøring eller personliggjøring vil si at abstrakte, eller også konkrete, fenomener blir framstilt som om de har menneskelige evner eller egenskaper, gjerne legemliggjort i en menneskeliknende figur med personlighet.

Le_Mire_et_Oudry_-_La_Fontaine%2C_fable_%27La_mort_et_le_mourant%27_%28illustration%29.jpg
Døden personifisert og allegorisk framstilt som Mannen med ljåen, et levende skjelett med ljå, et vanlig symbol i vestlig kultur med røtter tilbake til antikken. Illustrasjon fra 1800-tallet.
Efez_Celsus_Library_4_RB.jpg
Tanken ble i gresk mytologi personifisert ved Εννοια, her framstilt i en skulptur fra det antikke Celsusbiblioteket i Efesos i Tyrkia. Statuen mangler ironisk nok hode.
Theodor_Kittelsen_Ekko_1888.jpg
Theodor Kittelsens oljemaleri «Ekko» (1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet øverst i kløften.

Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk. Besjeling omfatter ifølge dette altså gjenstander som vi kan ta og føle på, det vil si levende eller død natur og ting, mens personifikasjon dreier seg om tenkte begreper, egenskaper og fenomener som ikke er direkte synlige i virkeligheten.

Skuespillere må også personifisere sine rollefigurer for å skape en levende person til den rollen som skal spilles. I noen tilfeller vil det bety å personifisere en egenskap, som for eksempel «den legemliggjorte ondskap».