Guddom

naturlig eller overnaturlig gud eller gudinne, guddommelig vesen From Wikipedia, the free encyclopedia

Guddom
Remove ads

En guddom eller guddommelig vesen (av norrønt guðdómr eller guddómr) er et overveldende overnaturlig vesen eller kraft, ofte gjenstand for tilbedelse og lydighet, som anses å være hellig. Dette består først og fremst av en personifisert gud, eller en ikke-personliggjort høyere eksistens eller vesen innenfor en religion, noen ganger uendelig uten begynnelse eller slutt. I new age ofte det samme som kosmiske mestere.[1]

Thumb
De egyptiske guden Re-Harakhty og Amentit som begge er aspekter av solguden Ra, de representerer forskjellige sider av hans personlighet og funksjoner
Thumb
Elefanthodede guden Ganesha var forbundet med visdom, læring og for å fjerne hindringer og utfordringer fra menneskers liv
Thumb
Frøya fra norrøn mytologi, hun var gudinnen for fruktbarhet, kjærlighet, skjønnhet og erotikk

Religioner kan kategoriseres etter hvor mange guddommer de tilber. Monoteistiske religioner aksepterer bare en guddom (oftest referert til som «Gud»), mens polyteistiske religioner aksepterer flere guddommer. Henoteistiske religioner aksepterer en øverste guddom uten å fornekte andre guddommer, og anser dem som aspekter av det samme guddommelige prinsippet. Nontheisme religioner fornekter enhver øverste evige skaperguddom, men kan godta et pantheon av guddommer som lever, dør og kan gjenfødes som alle andre vesener. Teisme er en metafysisk filosofi om at gud eksisterer transcendent, altså uavhengig og utenfor vår verden, men som fortsatt opererer innenfor det immanente. Det kan da ses som en motsetning til deisme. Panteisme er en metafysisk filosofi og religiøs lære som hevder at Gud er i alt og Alt er Gud.[2][3][4][5][6]

Mange kulturer inkludert de gamle mesopotamierne, egypterne, grekere, romere og germanske folk, har personifisert naturfenomener, på forskjellige måter som enten bevisste årsaker eller virkninger. Noen avestanske og vediske guder ble sett på som overnaturlige vesener, men også som personifikasjoner av moralske prinsipper og etiske idealer. I indiske religioner har guder blitt sett for seg å manifestere seg i kroppen som er et hellig tempel, og at hvert av sansene er en portal til det guddommelige. Guddommer er sett for seg som en form for eksistens (Saṃsāra) etter gjenfødelse, for mennesker som oppnår fortjeneste gjennom et etisk liv, hvor de blir skytsguder og lever salig i himmelen, men også er underlagt døden når deres fortjeneste går tapt.[7][8][9][10][11][12]

Det kan også hende at ordet Gud brukes i rent språklig forstand, bokstavelig talt betyr det at en guddom er en storhet, makt eller naturfenomen. Gudenavn fra mytologier har ofte hatt bokstavelige betydninger i språk som Tor, «Tordenguden», i norrøn mytologi forbindes med torden.[13][14]

Remove ads

Se også

Referanser

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads