Piktere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pikterne var et folkeslag som levde i det sentrale og nordlige Skottland fram til vikingtiden. Navnet fikk de kanskje av romerne fordi krigerne var tatovert eller malt. I romersk tid fantes to piktiske kongedømmer: et i sør, som stadig angrep Romerrikets nordgrense, og et i nord, som også omfattet Orknøyene og Shetland. Ca. 841 ble de forent med folket i Dalriada, som var av irsk avstamning, under kong Kenneth mac Alpin.
Pikterne kan ha vært en rest av en før-keltisk befolkning på De britiske øyer. De historiske kildene antyder at pikterne snakket et eget språk. Det har åpnet for akademisk diskusjon hvor det på den ene siden hevdes at det kan ha vært et særegent, kanskje et før-indoeuropeisk, språk, mens det på den andre siden hevdes at det kan ha vært et øykeltisk språk beslektet med sørlige brytoniske språk. Med tiden ble det språk de snakket uansett preget av og blandet med keltisk språk grunnet innvandring fra vest og sør. Lengst holdt piktisk språk og kultur stand i de nordligste delene av Skottland. Det piktiske språket døde trolig ut til fordel for norrønt på Shetland på 1100-tallet. Nordmennene kalte dem for petene.