Pizza-Connection (politikk)
diskusjonsgruppe for unge tyske parlamentsmedlemmer fra CDU og De grønne i 90-årene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pizza-Connection er i tysk politikk betegnelsen på en tidligere samtalekrets mellom medlemmer av Forbundsdagen. Den omfattet unge medlemmer av CDU og Bündnis 90/Die Grünen og de møttes for politiske samtaler første gang 1. juni 1995 på den italienske restauranten Sassella i Bonn. Kretsens møter var hyppigst i 90-årene, men de holdt kontakten utover i 2000-årene. Det var i 1990-årene sjelden at fremtredende medlemmer av de to partiene møttes til politiske diskusjoner utenfor Forbundsdagen.[1][2]
Det dreide seg i starten om 20 forbundsdagsmedlemmer fra de to partiene. Fra CDUs side møtte Hermann Gröhe,[3] Armin Laschet,[4] Andreas Krautscheid, Norbert Röttgen, Peter Altmaier, Ronald Pofalla, Andreas Storm,[5] Eckart von Klaeden og Thomas Rachel. Medlemmene fra Bündnis 90/Die Grünen var Matthias Berninger, Cem Özdemir,[5] Volker Beck, Steffi Lemke,[6] Antje Hermenau, Andrea Fischer, Oswald Metzger, Margareta Wolf, Christine Scheel, Rezzo Schlauch, Andrea Fischer og Matthias Berninger.[7][8] Senere ble opptatt i kretsen også Julia Klöckner og Kristina Schröder fra CDU og fra de grønne Katrin Göring-Eckardt og Anja Hajduk. De sistnevnte ble innvalgt i Forbundsdagen senere enn de opprinnelige medlemmene.[9]
Armin Laschet ga i et intervju med Die Welt i 2012, uttrykk for at de beste diskusjonene i Forbundsdagen på den tiden foregikk mellom CDU og Bündnis 90/Die Grünen. Noen særlig kontakt partiene imellom fant imidlertid ellers ikke sted. Det var daværende generalsekretær i CDUs søsterparti i Bayern, CSU Bernd Protzner som ga kretsen navnet. «Vi vil følge 'Pizza-Connection' oppmerksomt», uttrykte han. Bruken av tilnavnet var ment å gi sammenkomstene et konspiratorisk preg. Ordet Pizza-Connection ble brukt om narkotika-nettverk i USA tilknyttet den italienske mafia, Cosa nostra.[10]
Møterommet der de unge, tyske politikerne samlet seg, kunne bare nås ved å gå gjennom kjøkkenet. Da måtte man dessuten passere bordet til Helmut Kohls mektige kontorleder Juliane Weber. Da Laschet ble i intervjuet av Die Welt i 2012, uttrykte han usikkerhet med hensyn til om Webers tilstedeværelse ved bordet var tilfeldig. Det ble ellers angivelig aldri spist pizza under møtene i Bonn. Mat og vin var ifølge Laschet alltid av beste kvalitet, utvalgt av de grønne.[8]