Post-keynesiansk økonomi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Post-keynesiansk økonomi er en samfunnsøkonomisk tankeretning. Det er en av flere ulike retninger innen økonomisk vitenskap med røtter i John Maynard Keynes' arbeid, ikke minst hans hovedverk, Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger, fra 1936. Blant de mest fremtredende post-keynesianere regnes Michał Kalecki, Joan Robinson, Nicholas Kaldor og Hyman Minsky. Keynes' første biograf, Lord Skidelsky, har skrevet at den post-keynesianske skolen har vært nærmest ånden i Keynes' eget arbeid.[1] I dag regnes post-keynesianere som en heterodoks økonomisk retning i opposisjon til mainstream økonomiske tanker. Dette i motsetning til nykeynesiansk økonomi, som er en del av den nye nyklassisistisk syntese, som er inkludert i dagens dominerende økonomiske paradigme.
Begrepet «post-keynesiansk» ble først brukt i referanse til egen økonomisk retning av Eichner og Kregel i 1975.[2] Siden fulgte etableringen av tidsskriftet Journal of Post Keynesian Economics i 1978. Frem til 1975, og av og til også i nyere arbeid, refererer til ordet «post-keynesiansk» rett og slett til de økonomiske tanker som oppsto etter 1936, året for utgivelsen av Keynes' Allmenn teori.