Pseudo-Clemens
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pseudo-Clemens (eller -Klemens), Klementinerne eller Den klementinske litteraturen er to-tre tekster fra ca år 400 som med urette er tilskrevet Klemens I (pave ca 88-97) og skildrer Klemens liv, møter med apostelen Peter og deres felles reiser og drøftinger. De to tekstene, Homiliene og Recognitiones er begge trolig basert på en tapt roman fra 300-tallet.
1. Pseudo-Klemens' homilier er bevart i sin originale greske form, mens Recognitiones bare er bevart i en oversettelse til latin. Bøkene har mye sammenfallende tekst. I tillegg til de to tekstene finnes manuskripter med et sammendrag (Epitome) av Homiliene og med sammenredigeringer av Homiliene og Recognitiones.
Homiliene er en variert og omfangsrik skriftsamling som inneholder både brev, lange fortellende passasjer, dialoger og taler/prekener. Hovedtråden i teksten er en rammefortelling om Klemens oppvekst og livsreise. Innenfor denne rammefortellingen er hovedvekten lagt på gjengivelse av Peters taler. Teksten har en jødekristen tendens.[1]
Pseudo-Klemens' homilier er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer, 2011. Homiliene er en av få kilder til skapelsesberetningen i henhold til orfismens lære, og et utdrag fra verket er derfor også utgitt på norsk i antologien Orfeus, 2009.
2. Rekognisjonerne («gjenkjennelsene») behandler samme romanstoff på en noe annen, mer katoliserende måte.
3. Epitome, forkortet utgave[2], gir verdiløse utdrag av romanen. Faustsagnet er kanskje ikke uten forbindelse med Clementinerne.