RMS «Titanic»s forlis
skipskatastrofe i 1912 / From Wikipedia, the free encyclopedia
RMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid[lower-alpha 1]) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.[4]
RMS «Titanic»s forlis | |||
---|---|---|---|
Dato | 14.–15. april 1912 | ||
Tidspunkt | 23.40 – 02.20 (UTC-3)[lower-alpha 1] | ||
Ulykkessted | Nord-Atlanterhavet, cirka 440 miles (380 nmi) sør for Cape Race på tuppen av Newfoundland[2] | ||
Årsak | Kollisjon med isfjell | ||
Tall | |||
Omkomne | Mellom 1490 og 1635[3] | ||
Kart | |||
Forliset av RMS «Titanic» 41°43′55″N 49°56′45″V | |||
«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.
Mannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene, enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.
Skipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.
Allerede få timer etter forliset, skapte ulykken store medieoppslag; mange av oppslagene var fortolket, overfortolket, og i noen tilfeller oppdiktet. Kort tid etter forliset ble det satt igang arbeid i to havarikommisjoner: én britisk og én amerikansk. Begge foreslo omfattende endringer i maritimt regelverk. Dette førte til grunnleggelsen av International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS) i 1914, som fortsatt jobber for sjøsikkerhet.