Ray Brown
From Wikipedia, the free encyclopedia
Raymond Matthews Brown (født 13. oktober 1926 i Pittsburgh, død 2. juli 2002 i Indianapolis) var en av verdens ledende jazzbassister, kjent fra et hundretall innspillinger.
Ray Brown | |||
---|---|---|---|
Født | 13. okt. 1926[1][2][3][4] Pittsburgh[5] | ||
Død | 2. juli 2002[1][2][3][4] (75 år) Indianapolis[6] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, jazzmusiker, musiker, bassist, plateprodusent | ||
Utdannet ved | Schenley High School | ||
Ektefelle | Ella Fitzgerald (1947–1953) | ||
Barn | Ray Brown, Jr. | ||
Nasjonalitet | USA[7] | ||
Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
Utmerkelser | Paul Acket Award NEA Jazz Masters | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz, bebop, hard bop, klassisk musikk[8] | ||
Instrument | Kontrabass, cello, trompet,[9] bass[10] | ||
Aktive år | 1946– | ||
Plateselskap | Verve Records, Concord Records | ||
IMDb | IMDb | ||
Han flyttet til New York og det gryende bebop-miljøet. Brown ble med i Dizzy Gillespies band (1946–51), lagde det initielle Modern Jazz Quartet og traff Ella Fitzgerald som var hans medarbeider og hustru (1947–52). Med Jazz at the Philharmonic traff han Oscar Peterson, hvis trio Brown ble verdenskjent medlem av (1951–66). Etter flytting til Los Angeles (1966) komponerte han en del filmmusikk og spilte i L. A. Four (1974–82). Inntil sin død ledet han flere mindre ensembler, blant annet Ray Brown Trio (1984–) med Gene Harris piano (erstattet av Benny Green, 1994) og Jeff Hamilton trommer. Trioen var ved Moldejazz (1999). Brown sies å ha oppdaget Diana Krall.[11]