Rokokko

Rokokko (fransk: rococo, fra rocaille, [dekorasjon av] «muslinger», «koraller»)[1][2], tidvis også kalt for senbarokken[3] er en kunstretning og en epoke som etterfulgte barokken fra rundt midten av 1700-tallet. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike. Kunstretningen hadde effekt på mange aspekter av kunstartene, inkludert maleri, skulptur, arkitektur, interiørdesign, dekorasjon, litteratur, musikk og teater.

Den utviklet seg tidlig på 1700-tallet i Paris som en reaksjon mot den storslåtte, symmetriske og strenge regelverket til barokken, særskilt arkitektonisk med slottet i Versailles.[4] Rokokkokunstnere og arkitekter benyttet en mer spøkefull, snirklete, overlesset og elegant tilnærming til barokken. Deres stil var bruk av snirklet ornamentikk, kurver, gull, lyse farger, og asymmetrisk formgivning. I motsetningen til den politiske barokkstilen var rokokko mer apolitisk og preget av lekfullhet og spøk, og generelt med en forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse.[2] Rokokkoens interiørdesign var formet som et total og helhetlig kunstverk med elegante og dekorerte møbler, små skulpturer, utsmykkede speil og veggtapet som komplementerte arkitekturen, relieffer, og veggmalerier. Rokokko preget også teateret, besto av elegant og ertende dialog med unnvikende og kamuflert språk og gester, raffinerte følelser og subtil kritikk, særlig i Frankrike.[5] Ved slutten av 1700-tallet var rokokko i stor grad fortrengt av nyklassisisme og klassisistisk arkitektur.