Romertall

tallsystem / From Wikipedia, the free encyclopedia

Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa. Tallsystemet har muligens sin opprinnelse hos etruskerne omkring 500-tallet før Kristus, og ble overtatt og utviklet av romerne utover på 200-tallet før Kristus. Tallsystemet er eldre enn det latinske alfabetet og har dannet grunnlaget for flere latinske bokstaver. Det romerske tallsystemet var enerådende i det etter hvert kristne Europa fra 200-tallet etter Kristus, inntil det gradvis ble erstattet av arabiske tall fra 1300-tallet og utover i senmiddelalderen. Selv om romertall kan benyttes til å utføre matematiske beregninger, er det særdeles krevende å bruke dette tallsystemet til kompliserte felt som algebra og spesielt renteberegning[1]. Det romerske tallsystemet er blir likefullt fortsatt benyttet i vår tid, men det mest vanlige bruksområdet er til ornamentikk og utsmykning av urskiver.

Det romerske tallsystemet er dannet ved hjelp av følgende syv symboler (i det «lille romerske systemet» fra middelalderen) kalt majuskler, med tilhørende verdier[2]:

I= 1
V= 5
X= 10
L= 50
C= 100
D= 500
M= 1000

Systemet har intet symbol for null, ettersom symbolet (°) og forståelsen for null (0) kom med de indisk-arabiske tall på 1300-tallet.

En huskeregel for romertall (over I): Ved X Lot Cæsar Drepe Myggen.

Oops something went wrong: