Romertall
tallsystem / From Wikipedia, the free encyclopedia
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa. Tallsystemet har muligens sin opprinnelse hos etruskerne omkring 500-tallet før Kristus, og ble overtatt og utviklet av romerne utover på 200-tallet før Kristus. Tallsystemet er eldre enn det latinske alfabetet og har dannet grunnlaget for flere latinske bokstaver. Det romerske tallsystemet var enerådende i det etter hvert kristne Europa fra 200-tallet etter Kristus, inntil det gradvis ble erstattet av arabiske tall fra 1300-tallet og utover i senmiddelalderen. Til algebra og spesielt renteberegning er romertall særdeles krevende å bruke. Det romerske tallsystemet er likefult i bruk og blir forstått i vår tid, men bruksområdet er spesielt til ornamentikk og utsmykning av urskiver.
Det romerske tallsystemet er dannet ved hjelp av følgende symboler (i det «lille romerske systemet» fra middelalderen) kalt majuskler, med tilhørende verdier:
| I | = 1 |
| V | = 5 |
| X | = 10 |
| L | = 50 |
| C | = 100 |
| D | = 500 |
| M | = 1000 |
Systemet har intet symbol for null, ettersom symbolet (°) og forståelsen for null (0) kom med de indisk-arabiske tall på 1300-tallet.
En huskeregel for romertall (over I): Ved X Lot Cæsar Drepe Myggen.